Notater:

Ellef Nilssøn f. ca. 1648 på Stufsrød. Han var lagrettemann i 1690-91, g.m. Margrethe Pedersdatter, Søndre Hillestad. Barn: Nils. I 1671 lånte moren Pernille Pedersdatter og barna 103 1/2 rdl. av Bent Nilssøn, som fikk pant i Stufsrød med Hvitttingsrød. Denne obligasjonen arvet svigersønnen Jacob Anundssøn, Myre i Strøm. Han tranporterte den i 1692 til Nils Larsen, Kurstad i Våle. i 1691 forpliktet Ellef Nilssøn seg til å utsted skjøte på odelsretten til årdene til Nils Larssen mot for seg og hustru å få livsvarig feste på Hvittingsrød. Skjøtet ble utferdiget i 1692.

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Pedersdatter. Margrethe ble født , Botne, Vestfold, Norge; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Høye Hillestd, 2 Tolle, 3. Guri g.m. Oluf (Ole) Olssøn, Gurrik i Hof. 4. Ellef, f. ca. 1648, 5. Halvor, f. ca. 1650; i 1674 var han rytter for Stufsrød, som var ryttergård; han tjente under rittmester Meyer. Broren Ellef var rytter 1676-79. Halvor bodde senere på Tanum i Lardal. 6. Peder, bodde på Holtan. /. Hågen bodde på Tanum.

I 1650 fikk Nils en bot på 2 rdl. 1 ort, fordi hans kone "kom for tidlig".

Nils og farbroren Oluf Bjerke fikk i 1622 en bot på hele 29 rdl. fordi de hadde imot lagmannsdommen hadde virket merd deres plog på Nils sin stefar, Tor Kristenssøn sin eiendom og overfalt ham med hugg og slag.*

Tor lot sette opp en skriftlig kontrakt med Ole og Nils hvori de ble forlikt om gården Stufsrød. Denne kontrakten brøt Ole og Nils straks etter. Derfor ble de i 1623 dømt til å bøte 50 rdl. til kongen og like mye til "nest hosliggende hospital". Senere hører vi ikke mer til striden om bruksretten til gården. Tor Kristenssøn eide i 1624 5 lpd. i gården og 2 lpd. i Søndre Hegg. En sønn (ikke navngitt) nevnes i 1645. Vi finner nærmere opplysninger i Norske Herredags Dombøger, Anden Række VI, Oslo 1925, s. 227-33. - Det hadde vært stor og langvarig trette om åsetet til Stufsrød. Nils Halvorsen mente å burde nyte, bruke og besitte Stufsrød fordi han var den eldste sønn og odelsbåren og dessuten eide mest i gården. Ved tidligere dommer om at Tor Kristensøn skulle gi Nils 50 rdl. for å beholde åsetet, men Nils gav seg ikke med det. Derfor måtte lagmannen, Jørgen Schrøder, bringe saken inn for herredagen i Bergen. Etter dommen der måtte Nils, som nevnt, ut med 50 rdl. I dommen het det ellers at Nils skulle rette seg etter kontrakten av 1621. For kost og tæringmåtte Nils betale lagmannen 5 rdl. Nils skulle i 2 år få virke og bruke Hvittingsrød. Den grøde han fikk på Stufsrød etter det han hadde sådd der i 1622 skulle han også få.

Fødsel:
Stubsrød

Død:
Stubsrød

Nils giftet seg med Pernille Pedersdatter 1648. Pernille ble født cirka 1600 , Hof, Vestfold, Norge; døde 1686, Botne, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Pernille hadde 5 barn i sitt første ekteskap: a)Peder Ellefssøn, f. ca. 1624 bodde på Høye Hillestad. b)Dorte, g.m. Tor Hanssøn, Nordre Hillestad. c)Anne g.m. Helge Hanssøn, Nordre Hillestad, bodde på Hellum i Strøm. d) Åse. e)Kirsten. - I 1681 oppga Pernille boet sitt. Løsøret ble da delt. Nettoverdien utgjorde 120 rdl. I 1686 ble jordegodset delt. Det bestod av 1 skpd. ca. 4 lpd. i Søndre og Vestre Tanum i Lardal (om dette jordegods hadde det vært tvist mellom arvingene)., 2 lpd. 7m. i Høye Hillestad og vel 22 lpd. i Stufsrød.

Notater:

Halvor Gullikssøn, død 1618. Han hadde gården Stufsrød fra 1601 til han døde. I 1611- 12 var det bare 3 odelsbønder i bygda som eide så mye jordegods at de holdt ryttere i krigen. Det var Halvor Stufsrød, Endre Nordre Løken og Jøran Søndre Greåkreåker. Halvor eide parter i Stufsrød, Hvittingsrød, Høye Hillestad (?), Haugestad i Hof, Asmyr i Lardal, Herland i Lardal, Tanum i Lardal, Sørum i Sandsvær og Komnes i Sandsvær. Skylden utgjorde til sammen 4 skpd. 8 1/2 lpd. Av dette var 3 skpdkpd. 1 lpd. 5 m. pantsatt. I Østre Bringåker hadde Halvor eid: 1/2 skpd.,visstnok pantegods. I 1617 var partene i Hillestad, Asmyr og Komnes falt bort. I stedet var det kommet til 3 lpd. i Bergan (uvsst hvor), 5 lpd. i Søndre Løken og 3 1/2 lpd. i Søndre Hegg. - I 1613 fikk Halvor en bot på 1 rdl. for skyssforsømmelse. Halvor var gift med Meren Kristoffersdatter. Barn: 1. Nils , 2. Oluf, bodde på Loftsberg i Vassås. 3. Gullik, død før 1640. Det ble holdt skifte etter Halvor 12. oktober 1618. Enken fikk utlagt 3 1/2 lpd. 1 remål i Søndre Hegg, 1 lpd. 1 remål i Stufsrød. Sønnen Nils og hans brødre fikk hver 3 remål, 6 merker i Stufsrød med Hvittingsrød. Det ser ut til at det ble strid om jordegodset til Halvor. I 1619 fikk Halalvors arvinger, Staffen Perssøn, Søndre Hegg, Endre Nordre Løken, Oluf Bjerke, Torkel Åkerholt i Vassås og Mikkel Opsal hver en bot på 2 rdl. fordi de ikke hadde fyldestgjort en dom mellom dem og Reffuol (Redulf) Åsnes i Sande - Enken giftet seeg igjen med Tor Kristenssøn. Han hadde gården fra 1618 til 1630. i 1618 byttet Tor til seg 5 lpd. i Stufsrød fra "de rette4 odelsmenn"(ikke navngitt) mot en lignende part i Flår i Undrumsdal (makeskifteskjøte av 2. desember 1618). Ved dom i 162622 mellom stesønnen Nils Halvorssøn og lagmann Jørgen Schrøder i Tønsberg ble Tor tilkjent åseteretten til Stufsrød. Det synes ikke å ha vært noe godt forhold mellom Tor og stesønnen Nils. Nils og farbroren Oluf Bjerke fikk i 1622 en bot på hele 29 rdl. fordi de hadde imot lagmannsdommen hadde virket merd deres plog på Tors eiendom og overfalt ham med hugg og slag.* Tor lot sette opp en skriftlig kontrakt med Ole og Nils hvori de ble forlikt om gården Stufsrød. Denne kontrakten brøt Ole og Nils straks etter. Derfor ble de i 1623 dømt til å bøte 50 rdl. til kongen og like mye til "nest hosliggende hospital". Senere hører vi ikke mer til striden om bruksretten til gården. Tor eide i 1624 5 lpd. i gården og 2 lpd. i Søndre Hegg. En sønn (ikke navngitt) nevnes i 1645. Vi finner nærmere opplysninger i Norske Herredags Dombøger, Anden Række VI, Oslo 1925, s. 227-33. - Det hadde vært stor og langvarig trette om åsetet til Stufsrød. Nils mente å burde nyte, bruke og besitte Stufsrød fordi han var den eldste sønn og odelsbåren og dessuten eide mest i gården. Ved tidligere dommer om at Tor skulle gi Nils 50 rdl. for å beholde åsetet, men Nils gav seg ikke med det. Derfor måtte lagmannen, Jørgen Schrøder, bringe sakken inn for herredagen i Bergen. Etter dommen der måtte Nils, som nevnt, ut med 50 rdl. I dommen het det ellers at Nils skulle rette seg etter kontrakten av 1621. For kost og tæringmåtte Nils betale lagmannen 5 rdl. Nils skulle i 2 år få virke og bruke Hvittingsrød. Den grøde han fikk på Stufsrød etter det han hadde sådd der i 1622 skulle han også få.

Fødsel:
Stufsrød

Død:
Stufsrød

Halvor giftet seg med Maren Kristoffersdatter cirka 1580. Maren (datter av Kristoffer Bakke) ble født cirka 1550 , Lardal, Vestfold, Norge; døde, Botne, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Etter Halvor sin død giftet Maren seg igjen med Tor Kristenssøn. Han hadde gården fra 1618 til 1630. i 1618 byttet Tor til seg 5 lpd. i Stufsrød fra "de rette4 odelsmenn"(ikke navngitt) mot en lignende part i Flår i Undrumsdal (makeskifteskjøte av 2. desember 1618)

Fødsel:
Bakke

Død:
Stufsrød

Notater:

Gullik Redulfssøn er den første brukeren vi treffer på Stufsrud. Han døde ca. 1601. Han var gift med Barbara Olsdatter.

Barn: 1. Halvor 2.Oluf (Ole), bodde på Bjerke i Hof. 3. Åse

Ved skiftet etter Gullik i 1601 (utrykt diplom i RA) fikk sønnen Halvor 2 1/2 lpd.mel i Hvittingsrød, 4 lpd. 1/2 remål mel i Østby i Hof. Oluf fikk 3 1/2 remål mel i Østby, 2 1/2 lpd. mel i Bjerke i Hof og 3 lpd. 1 remål i Åkerholt i Vassås. Åse fikk 3 lpd. 1 1/2 remål i Åkerholt. Alle tre barna fikk dessuten hver 1 lpd. i Hval i Modum. Det skiftete jordegods var Gulliks "rette og sande odelsgods" Det jordegods som hadde tilfalt moren etter hennes foreldre var ennå uskiftet i 1601.

Fødsel:
Stufsrød

Død:
Stufsrød

Gullik giftet seg med Barbara Olsdatter cirka 1548, Botne, Vestfold, Norge. Barbara ble født cirka 1520; døde, Botne, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Stufsrød

Notater:

Fødsel:
Bakke