Torsten Madsen Lehne giftet seg med Mari Guldbrandsdatter etter hennes 1 ektemanns død i 1732 og bosatte seg på Ulleren.
Ved skjøte av 12. november 1736 solgte Torsten Madsen halve gården (av skyld 20 lispund) til sin svoger Christen Hansen for 220 riksdaler. Dermed var Ullern delt i to gårder, Nedre og Øvre Ullern, begge av skyld 20 lispund.
Torsten var da fra 1736 eier av den nedre
(østre) halvparten av Ullern. Han kom i økonomisk uføre, og i 1742 ble det avholdt «opbudsskifte» (åpnet 11. juli og sluttet 17.
desember 1742). I skiftet ble det opplyst at Torsten Madsen og Mari Gulbrandsdatter hadde «reist fra bygden». Boets bruttoverdi
var cirka 266 riksdaler, hvori medregnet halve Ullern, men gjelda var større og boet var fallitt.
De hadde imidlertid ikke flyttet fra bygden, men til Torstens farsgård, Nedre Leine. Hans yngre bror, Christen hadde overtatt gården i 1740 mot at han svarte arv til broren Torsten og svogeren Christen Hansen på henholdsvis 140 og 70 riksdaler.
Foreldrene forbeholdt seg rett til å bo på gården og bruke denne så lenge de ønsket med sønnen, og siden rett til å ta ut livøre. Christen døde i 1742, kun 21 år gammel, og Torsten tok over.
Den økonomiske stillingen til Torsten Madsen Lehne var ikke god. I 1742 hadde han «formedelst paakommende fattig tilstand og dyrtid» måttet gjøre oppbud, og i 1747 solgte han 5 lispund til Abraham Lehne for 41 riksdaler. Han beholdt imidlertid gården til sin død i 1754. I skiftet samme år var boet insolvent, men hans foreldre levde fortsatt og barna arvet seinere sine besteforeldre.