Notater |
- Halvor Gullikssøn, død 1618. Han hadde gården Stufsrød fra 1601 til han døde. I 1611- 12 var det bare 3 odelsbønder i bygda som eide så mye jordegods at de holdt ryttere i krigen. Det var Halvor Stufsrød, Endre Nordre Løken og Jøran Søndre Greåkreåker. Halvor eide parter i Stufsrød, Hvittingsrød, Høye Hillestad (?), Haugestad i Hof, Asmyr i Lardal, Herland i Lardal, Tanum i Lardal, Sørum i Sandsvær og Komnes i Sandsvær. Skylden utgjorde til sammen 4 skpd. 8 1/2 lpd. Av dette var 3 skpdkpd. 1 lpd. 5 m. pantsatt. I Østre Bringåker hadde Halvor eid: 1/2 skpd.,visstnok pantegods. I 1617 var partene i Hillestad, Asmyr og Komnes falt bort. I stedet var det kommet til 3 lpd. i Bergan (uvsst hvor), 5 lpd. i Søndre Løken og 3 1/2 lpd. i Søndre Hegg. - I 1613 fikk Halvor en bot på 1 rdl. for skyssforsømmelse. Halvor var gift med Meren Kristoffersdatter. Barn: 1. Nils , 2. Oluf, bodde på Loftsberg i Vassås. 3. Gullik, død før 1640. Det ble holdt skifte etter Halvor 12. oktober 1618. Enken fikk utlagt 3 1/2 lpd. 1 remål i Søndre Hegg, 1 lpd. 1 remål i Stufsrød. Sønnen Nils og hans brødre fikk hver 3 remål, 6 merker i Stufsrød med Hvittingsrød. Det ser ut til at det ble strid om jordegodset til Halvor. I 1619 fikk Halalvors arvinger, Staffen Perssøn, Søndre Hegg, Endre Nordre Løken, Oluf Bjerke, Torkel Åkerholt i Vassås og Mikkel Opsal hver en bot på 2 rdl. fordi de ikke hadde fyldestgjort en dom mellom dem og Reffuol (Redulf) Åsnes i Sande - Enken giftet seeg igjen med Tor Kristenssøn. Han hadde gården fra 1618 til 1630. i 1618 byttet Tor til seg 5 lpd. i Stufsrød fra "de rette4 odelsmenn"(ikke navngitt) mot en lignende part i Flår i Undrumsdal (makeskifteskjøte av 2. desember 1618). Ved dom i 162622 mellom stesønnen Nils Halvorssøn og lagmann Jørgen Schrøder i Tønsberg ble Tor tilkjent åseteretten til Stufsrød. Det synes ikke å ha vært noe godt forhold mellom Tor og stesønnen Nils. Nils og farbroren Oluf Bjerke fikk i 1622 en bot på hele 29 rdl. fordi de hadde imot lagmannsdommen hadde virket merd deres plog på Tors eiendom og overfalt ham med hugg og slag.* Tor lot sette opp en skriftlig kontrakt med Ole og Nils hvori de ble forlikt om gården Stufsrød. Denne kontrakten brøt Ole og Nils straks etter. Derfor ble de i 1623 dømt til å bøte 50 rdl. til kongen og like mye til "nest hosliggende hospital". Senere hører vi ikke mer til striden om bruksretten til gården. Tor eide i 1624 5 lpd. i gården og 2 lpd. i Søndre Hegg. En sønn (ikke navngitt) nevnes i 1645. Vi finner nærmere opplysninger i Norske Herredags Dombøger, Anden Række VI, Oslo 1925, s. 227-33. - Det hadde vært stor og langvarig trette om åsetet til Stufsrød. Nils mente å burde nyte, bruke og besitte Stufsrød fordi han var den eldste sønn og odelsbåren og dessuten eide mest i gården. Ved tidligere dommer om at Tor skulle gi Nils 50 rdl. for å beholde åsetet, men Nils gav seg ikke med det. Derfor måtte lagmannen, Jørgen Schrøder, bringe sakken inn for herredagen i Bergen. Etter dommen der måtte Nils, som nevnt, ut med 50 rdl. I dommen het det ellers at Nils skulle rette seg etter kontrakten av 1621. For kost og tæringmåtte Nils betale lagmannen 5 rdl. Nils skulle i 2 år få virke og bruke Hvittingsrød. Den grøde han fikk på Stufsrød etter det han hadde sådd der i 1622 skulle han også få.
|