Notater |
- BJØRN OLSEN DÆHLI (ca.1594–1665)
var en sentral mann i bygda i sin samtid. Han var lensmann (i hvert fall fra 1636, og var det fortsatt i 1646–47), lagrettemann i perioden 1652–1666, og kirkeverge.
Av en sak på bygdetinget i 1652 går det fram at Bjørn Dæhli var «forrige kirkeverge». Da stevnet han Maren Davidsdatter Hafnor for 39 1/2 riksdaler 19 skilling etter en «seddel» fra 1647. Da dette var kirkegjeld, som «ingen avkortningkan tåle», ble Maren dømt til å betale innen halvmånedsdag (14 dager).
I mars 1664 hadde futen stevnet alle sagbrukerne i Hole til bygdetinget på Frøyshov, angående sagskatten for 1663. Ingen hadde betalt skatten, bortsett fra Bjørn Dæhli. De andre ble pålagt å gjøre opp for seg «innen tre solemerker» – dvs. tre dager.
- I 1653 fortalte Bjørn Dæhlipå bygdetinget at sønnen hans, Kristoffer Bjørnsen, var blitt skrevet ut som soldat året før, og for kort tid siden var blitt tatt ut på Akershus «til skips» og skulle reise til Danmark. Bjørn fikk tingsvitne på at han var «en gammel og bedaget» mann. Han kunne ikke sjøl forestå gårdsarbeidet, som tidligere var blitt gjort av Kristoffer. Bjørn hadde ingen andre voksne sønner: Den eldste etter Kristoffer var 10 år.
- Skiftet etter Bjørn Dæhli ble avsluttet 3. april 1666. Det var bare eldste sønn, Kristoffer, som var gift og hadde flyttet hjemmefra. Han hadde i hjemgift fått tre voksne kyr, hver av verdi 3 1/2 riksdaler, én kobberkjele (4 riksdaler) og en seng (10 riksdaler). I «bryllupsgjerd» hadde han fått anslagsvis 25 riksdaler. Dersom de øvrige barna skulle ha fått sin farsarv umiddelbart, ville de ha fått mindre enn den hjemgift og bryllupsgjerd som eldstebroren allerede hadde fått.
I skiftet ble det derfor enighet om at Gjertrud Kristoffersdatter skulle beholde jordegodset, 30 lispund i Dæli, i sin levetid, og etter hvert gi hver av barna den samme hjemgift og bryllupsgjerd som den eldste hadde fått, «eller en kristelig og ærefull jordeferd om Gud det så behaget».
Tingbok for Ringerike VII (1666), s. 13.
- «BRØDRESAGA» I SKJÆRDALEN
I 1653 eide Bjørn Dæhli et sagbruk i Skjærdalen sammen med Nils Onsager og Arne Gomnæs. Saga stod på Mariakirkens grunn, og i 1649–50 betalte Bjørn Dæhli «et consortes» skatt for den.
I 1653 var Nils Onsaker og Arne Gomnæs eiere sammen med Bjørn, og saga ble da kalt «Brødresaga».* Av et tingreferat vet vi at Arne Gomnæs og Bjørn Dæhli var brødre. I 1660 ble Arne Gomnæs stevnet for gjeld på bygdetinget, men møtte ikke. Bjørn Dæhli sa da at det Arne skyldte, ville han betale. Nils Onsager hadde «N.O.» i seglet sitt, og var rimeligvis en tredje bror.
I 1666 får vi vite at både Bjørn, Nils og Arne var tidligere kirkeverger.
* Ropeid I, s. 320. «Hva og hvem dette navnet går tilbake på, er usikkert,» skriver Ropeid om navnet «Brødresaga».
|