Kjøpte 6 øresbol i Vestre Evju og 1/2 markbol i den "hosliggende Askildsrud" i 1438. I 1449 kjøpte han ytterligere 2 markbol i Vestre Evju av sin svigerfar Håvald Jonssøn Foss.

Knut er ved folketelingen i 1801 ugift og jobber som dagarbeider.

Knut Halsteinsen ØRPEN

Far: Halstein Strand GUDBRANDSEN (~1550 - Född:(CA. 1554) Strand i Sigdal Död:1614 Familj med Rangdi ANDERSDATTER (~1555 - )Barn: Håkon Knutsen Ørpen BÅSUM (1580 - 1675)

Anne Knutsdatter ØRPEN ((CA. 1580)Gullaug Knutsdatter ØRPEN ((CA. 1580) - ) Barbro Knutsdatter ØRPEN ((CA. 1580) - (FÖR 1658)) Helge Knutsen ØRPEN ((CA. 1580) - (FÖR 1625))Kari Knutsdatter ØRPEN ((CA. 1580) - ) Gullik Knutsen ØRPEN ((CA.1580) - (CA. 1679))Replacing the Knut and Randi 20/06- 1614.

Knut was on the Southern Ørpen.

In 1591 there was Knut Ørpen both North and South Ørpen.

The south garden was at 25 lispund sake.

Knut and Rangdi was very rich in jordgods.

Vedskiftet for them in 1614 it was 85 1 / 2 lispund to share, it is probably the most available on an owner in Krødsherad back as far as is known.

Their children got to change

1: Helge got 10 lispund in Ørpen and 5 lispund in Sakseng.

Helge was dead before 1625.

2: Håkon Knutsen Ørpen Båsum sense. No. 24.2315 got 7 1 / 2 lispund in Redalen, 1 1 / 2 lispund in south B Beach and 3 lispund Bergan.Han lived in pea Båsum.

3: Gullik got 7 1 / 2 lispund in redalen 7 1 / 2 lispund in Ørpen and lived here.

4: Eivind got 15 lispund in Rud in Sigdal and lived der.Han married Ingemo Eivind Daughter Flåge.

5: Barbru got 2 1 / 2 lispund in Blekaberget, 2 1 / 2 lispund in south Beach both in Sigdal, 2 lispund in Ås (?) And a 1 / 2 lispund in Ula at Snarum.

6: Kari (Karen) got 7 lispund in the skin, 1 / 2 lispund in Lower Gulsvik in Flå.

Lars emigrerte til l Amerika i 1876. Ved folketellingen året før er han i følge Folk og Fortid i Hol jordarbeider og bor som Inderst på Åkremyren

Lars og broren må ha vokst opp i fattige kår. Moren døde i 1859. Ved folketellingen i 1865 er han, broren Even og faren lægdslemmer på forskjellige gårder. Faren gifter seg igjen i 1869, men utfra oppgitte bosteder ved ekteskap og emigrering blir yngste sønnen Even boende på gården han ble satt bort til mens Lars mulig har bodd på gården moren kom fra (Hjalmeplass). 

Laurits arbeidet som snekker men hadde også en husmannsplass. Han og Birgitte ble gift i januar 1901. De bosatte seg i Mammen. I mai fikk de sin første sønn som døde kun 2 mnd gammel. En sønn til døde i alder av 10 mnd i 1909 og en datter i alder 15 i 1932. Laurits og Birgitte fikk 8 barn..

Laurs var i 1880 tjenestefolk hos Christiane`s far på Engedal i Vinkel. De ble gift i 1881. Christiane var eneste barn og de tok over driften av gården og arvet den da hennes foreldre døde. I 1883 mister de en sønn som spedbarn. Ved folketellingen i 1901 bor en av sønnene til Laurs sin søster Else Marie, Mads Peter som da er 20 år på gården. Han er dagleier i landbruket. De har også en 11 år gammel gutt ved navn Peder Christian boende og arbeidende som tjenestefolk på gården. Dette kan være broren Christian sin eldste sønn. I 1917 overdro Laurs gården til svigersønnen Peder Aarestrup, gift med datteren Ane Marie. Laurs og Christiane fikk 4 barn.

Lenge vart Sander Sanderson halden for den fyrste skrivaren i Hallingdal. Dette skreiv seg til dels frå uppteikningane åt skulemeister Sørbøen av 1727, der det står at då Kristian IVs lov av 1604 kom, som forbaud prestane å skrive for bøndene, "da var der en lærd. Mand ved Navn Sander Sandersen, var født i Skotland, han blev den første skriver i Aals Gjeld". (Sørbøen s530.) 09s0 Wiel førde han i 1743 upp som den fyrste i Tilsetjingsbrevet byrjar so:

"Bekiender jeg Reinolt Piperinck, sorenskriffuer sorenskrivarrekkja. Som me har set, var han ikkje den fyrste. I røynda vart han tilsett i 1612 av den tredje (kjende) sorenskrivaren til å gjera tenest i hans stad. Sander budde då på Røo. udi Hallingdalen, och gjør hermmed vitterlig for alle udi dette mitt obne breff, at jeg fuldkommen makt och myndighed giffuer nærværendes Saunder Saundersen boendis på Røe i Åls prestegjeld i Hallingdalen, att han på mine vegne i min fraaværelse skal haffue fuldkommen makt occh myndighed att sidde udi rette i mit sted, hvor stefnestuer eller forsamlinger om nogen rettergang i Hallingdal skeer, såvel i det nedre som i det øffre gjeldt, och i ligernåde, att skriffue, opkaste til doms och hvad for rette går, och det mig siden til hende stille, at jeg det til fulde kand ferdig gjøre och skriffue, doch at han for sin umage bliffuer derfor betalt. Men hvad anlangendes er forligelsesbreffue, skiftebreve, pantebreve och andet deslige haffuer jeg undt och oplatt hannern at skriffue och gjøre och derfor tilfulde armarnmc? alle betalinger (sig tilgode och ikke mig). ? ? ? ? Actum nørdre Strand 25. aug. 1612.* På baksiden står: lest på laugtinget udi Ossloe den 3 søgne efter midfaste år 1615."

Men på det tidspunkt hadde Sander Sanderson alt drive med skriving for folk i mange år. Eit vitnemål frå Al av 16. juni 1609 seier:

"? ? fremkom Knud Skjervem, lensmann i Ål, efter gudstjenesten var slutt, udi menige almues nærværelse ococh påhørelse, oc bad os på Guds og rettens vegne giffue Sander Sandersøn, med sin hustru Ragnildt Asgoudsdotter et sandt prof och vidnesbyrd, hvorledes de haver sig skikket och begangit med gammel och ung, med fatig och rig uden hus och (inden). Tilsvarende menige almue, gammel och ung, fatig och rig, som den dag var tilstede, at de betakke Sander Sandersøn, både på hans embeds vegne med skreder embede och for hans skriffuelse ."

Og i eit vitnemål frå 9. november 1633 heitte det "att han av den ene sorenskriver efter den anden haver udi deres fraværelse været bemektiget at anotere for almuen, hvis i deres fravær fornøden gjordes".

Denne Sander Sanderson kom til å spela ei viktig rolle i bygdene heruppe. Det finst enno mange brev att, som han har skrive. Han var utan tvil ein gåverik mann. Ikkje minst fekk han å seia for Hol ved det at han ei tid sjølv budde på Ræ og fordi hans ætt kom til å setja seg ned her, der ho sit den dag i dag. Og ætta hans spreidde seg over heile bygda. Ei lang rekkje av dei fremste mennene i Hol seinare var av hans etterkomarar; for berre å nemna cit par på Ræ sjølv: Lensmann Sander Sanderson Ræ og Sander Tomassen Røo (f. 1816). "Sander Sandersen b barnefødt i Skoettland", heitte det i eit vitnemål frå 1633. Han kom her til landet i alle fall fyre 1590. Ho som vart kona hans, Ragnhild Asgautsdotter, skal han ha vorte kjend med i Hesjedalen ovanfor Oslo. Kva som fekk han til å reise upp tiil Hallingdal og slå seg ned her, er uvisst. Segner vil ha det til at han rømde frå Skottland i religionsforfylgjingane i Maria Stuarts tid, og at det skal vera grunnen til at han stakk seg av i ein avdal som Hallingdal. Her slo han seg fyrst titil i Gol, han kom dit i 1593. 1 eit vitnemål frå golingane, dat. 8. august 1601, heitte det bl. a.: "att all den stund Sander Sandersen. och hans hustru Ragnilde Asgodsdatter boede her i voris grend som var åtte år, haffuer de skikket sig ærlig, kristelig, trollig och vel, så at her er ingen som haver Sander eller hustru til at sige andet end det som ærligt och troligt er, och gode folk anstår".Dette vitnemålet fekk dei nok, då dei tenkte på å flytte til Ål, "Sander Sanderson, skreddel ibidem", heitte det nemleg i ei sak frå Ål alt i 1603.

I Al prestegjeld kom Sander Sanderson til å bu på ymse stader. Sørbøen seie: at han budde i Stavehaugen i Al.41 Men i dokumentet av 1612 heitte det at hal budde på Røo, og i vitneemålet av 1633 i Øyn i Torpo. Gamle papir viser at hai for over heile Hallingdal som skrivar. Då han slutta meir med det, dreiv han hand verket sitt som før. I lensrekneskapane finn me både i 1626 og 1627 millom handverkarar: Sander skredder. DeDet er mogeleg at han då hadde slutta som sorer skrivar. Han tok då visseleg til å bli noko gamal. Etter skattelista å døme bud~ han på den tid i Torpo. Det gjorde han og i 1633, då han klaga på grannen sil Jon Lien, fordi han meinka han "fædrift og udrast" til hans "ringe plads Øen", etter den klaga budde han då i Øyn (truleg Bjørøyno). Både han og kona var då so gamle og skrøpelege at dei hadde vanskeleg for å greie seg. Frå des åra, 9. november 1633, skriv seg ei attest som han fekkk, der det mill. a. heitte:

Er da fremkommen Sander Sandersen barnefødt i Skoettland som klageligen foregav hans tilslagne gamle alders svagelighed och armodsligheds tilstand, således at han nu i denne tilslagne dyre tid som vi samtligen her tilfields nu ere udi geråden, ikke vidste sig och sin fattige quinde av deres henders arbeide at kunde ernære eller mere deres daglige føde och klæder fortjene, hvorudover han av os och forne sogenalmue var begjærendes at måtte blive meddelt et skudsmål hvorledes han och hans fattige quinde Ragnillde Asguttsdotter dennern. her i dalen skikket och forholdet haver i medens de her haver havt deres værelse och tilhold.

Hvortil av oss såvel som den gemene mand her given til kkjende att sålenge han haver været her i dalen fra det første han ankom och brugte sitt skrederhåndverk och siden derefter udi mange år som att han av den ene sorenskriver efter den anden haver udi deres fraværelse været bemektiget at anotere for almuen hvis i deres fravær fornøden gjordes. ?Da er os ikke andet bekjendt end at han med forne sin ægtequinde til sammens desmidlertid haver forholdt sig ærligen och vel. Så vi ingen haver hørt eller fornummit der sig over denom for nogen utilbørlige forhaltning haver havt at beklage. Er derfor til alle forekommende fromme kristne voris venlige begjæring att I hannom til det beste ville være beforderlig, och med noget i Guds navn att korrune til behjelpning sig och sin fattige quindde at ernære som nu på deres gamle alder derom storligen tiltrenger gottfolk at besøge, forventendes løn av Gud den første som alle miskundheds gjerninger haver belovet at ville belønne.

"Anno 1634 den 26. jan. er dette skudsmål forkyndndt aff prædikestolen udi Sigdal, och for almuen på prestegården lest.

Fire år seinare gav sorenskrivar Aage Pedersen honom eit liknande skotsmål. Då var Ragnhild nok avliden, for ho vart ikkje nemnt då. (Brevet dat. Ål 13. september 1637). Sia høyrer me ikkje meir gjete han. Det seiest at han gjekk klædd soleis: Ei trøye so sid at ho nådde ned til golvet, grå bukser, tresnuta hatt med rund, låg pull. Stokken hans, som samtidig var stridshamar, er enno på Røo, maken til den Bjørn Frøysåker har i handa på biletet i Gols kyrkja, måla i året 1600. Beltet hans var lenge i Larsgard; soneson hans kom dit. Han hadde to søner som me kjenner: Johannes Sanderson, som i 1633 budde på Uppsata, og Sander Sanderson, som same året budde på Skjerveim, men som i åra like etterpå sette seg ned på Røo i Hol, der etterkomarane hans sit enno. Hadde nok og ein son Tomas Sanderson.

Martin Kolberg er etterkommer etter Mari og Andreas

Mulig datter av Erik Henriksen, bror til Henrik Henriksen Svarteberg.

Nedre Hanaval ble solgt til Hans Hansen Gaupås ved auksjon i 1869. Hans datter, Johanne, skjøtet parten til Timan Paulsen Stigen for 156 spd i 1874. Han hadde 40 spd til gode hos hennes far. Han solgte videre til I.E Løken for 190 spd. I.E. Løken skjenket ved gavebrev plassen til Olof Andersen i 1875 (Olof var gift med Timan Paulsen sin halvsøster Gunnhild Maria) for at de skulle ha et sted å bo.

Niels Christian hadde en skomakerbutikk i Vinkel by. han solgte også brød og is. Så i Vinkel sa man at man skulle til Skomakeren for å kjøpe brød

Niels Nielsen tog navnet Jæger sammen med sine søskende i 1905 fordi de blev kaldt Jæger.

Niels Peter giftet seg i 1892 med enken Karen Marie. Hun hadde 2 barn fra forrige ekteskap. De drev gården hennes i Batum i noen år før de solgte og flyttet til Viborg. Her drev Niels Peter først en Trelastforretning og deretter en restaurant eller kro. Etter Karen Marie døde giftet han seg på nytt med Karen. Niels Peter og Karen Marie fikk 1 barn.

Nils og farbroren Oluf Bjerke fikk i 1622 en bot på hele 29 rdl. fordi de hadde imot lagmannsdommen hadde virket merd deres plog på Nils sin stefar, Tor Kristenssøn sin eiendom og overfalt ham med hugg og slag.*

Tor lot sette opp en skriftlig kontrakt med Ole og Nils hvori de ble forlikt om gården Stufsrød. Denne kontrakten brøt Ole og Nils straks etter. Derfor ble de i 1623 dømt til å bøte 50 rdl. til kongen og like mye til "nest hosliggende hospital". Senere hører vi ikke mer til striden om bruksretten til gården. Tor Kristenssøn eide i 1624 5 lpd. i gården og 2 lpd. i Søndre Hegg. En sønn (ikke navngitt) nevnes i 1645. Vi finner nærmere opplysninger i Norske Herredags Dombøger, Anden Række VI, Oslo 1925, s. 227-33. - Det hadde vært stor og langvarig trette om åsetet til Stufsrød. Nils Halvorsen mente å burde nyte, bruke og besitte Stufsrød fordi han var den eldste sønn og odelsbåren og dessuten eide mest i gården. Ved tidligere dommer om at Tor Kristensøn skulle gi Nils 50 rdl. for å beholde åsetet, men Nils gav seg ikke med det. Derfor måtte lagmannen, Jørgen Schrøder, bringe saken inn for herredagen i Bergen. Etter dommen der måtte Nils, som nevnt, ut med 50 rdl. I dommen het det ellers at Nils skulle rette seg etter kontrakten av 1621. For kost og tæringmåtte Nils betale lagmannen 5 rdl. Nils skulle i 2 år få virke og bruke Hvittingsrød. Den grøde han fikk på Stufsrød etter det han hadde sådd der i 1622 skulle han også få. 

Ola fekk namnet Blank-Ola fordi han gjekk så sylva, med sylvknappar, sylvspenne og sylvsylgjer. Han vart holing då mor hans, Margit Tolleivsdtr. Nos - Uppsata, enkja etter Tolleiv Olson Uppsata i Ål ein gong etter 1688 varart gift oppatt med lensmann Gul Torgeirson Øvremyro i Hol, f 1636. Ola Tolleivson vart med mor si til Øvremyro, og vart difor også kalla Myro og Myreguten. Han heldt seg og på Hamarsbøen, hjå Birgit, syster si, gift med Helge Steensen Hamarsbøen (frå dei kom Hamarsbøen-ætta med dei mange lensmennene), Blank-Ola vart t.d. i 1714 kalla Hamarsbøen.

Ola fekk skøyte på Bakkehaugen/Bakkeplass i 1771 for 140 rd hjå Arne Torkjellson Bakke. Med plassen fylgde: åker 1 1/2 mål samt noko engeland som far hans hadde brukt; hus; ein skogrem i 6 stengers breidde, dvs. 1/4 av heimrasta; del i utrasast i "østre åsen". Det var høve til å opprette støl på Stolpelidokken og på ein annan stad. Dessutan skulle Ola ha lov til å rydde støl ved Fekjastølen. (1194) s 474b

På skiftet etter Ola 28.06.1788 var det 72 rd å dele på enkja og sonen. Enka Birgit vart attgift med Eivind Olson Håheim.

Ola hadde tre barn utenom ekteskap før han giftet seg, den første kom i 1704, med Birgit Aslesdotter Gjivsjord.

I 1707 ble Ola etterlyst fordi han ikke hadde gjort opp for moren til barnet, Birgit Aslesdotter. Hun satt på vann og brød på samme tid for å ha født "i dølgsmål".

Ola Jonsen smed døde i 1747. Ved skiftet i 1749 hadde de 4 kyr, ei kvige og 6 småfe på Tukua. Ola hadde vært sengeliggende de siste 5 årene, så det meste løsøret var solgt, inkl. alle smieredskapene. Det ble 7 riksdaler å dele.

Olav Gudulvsson (Ringnes-ætten) på Ringnes (Krødsherad gnr. 213), nevnt 1558-1600. Oluff Ringeneß, lagrettemann i Sigdal, bekreftet fortegnelsen for Sigdal prestegjeld i Oslo og Hammer bispedømmes jordebok 1574-77 (NKJ I s. 208). Oluf Ringenes utferdiget fullmaktsbrevet for de tre utsendingene fra Sigdal prestegjeld til hyllingen av kong Christian IV på Akershus, Sigdal 1.5 1591 (Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661, I nr. 134, s. 73).

Oluf fikk i 1612 en bot på 1/2 rdl. Lensmannen hadde stevnet ham men han møtte ikke opp på tinget.

I 1614 fikk han en bot på 2 rdl for noen tørre hugg han hadde slått Peder Midt Sundby.

Omtales i Sandsværs historie under Grøtterød (g.nr 9) i bind II på side 272. Nils giftet seg med Berte Olsdatter. Han og Berte var oppsittere på Grøtterød, nevnt i 1661 og senere. I tingboka 1675 står det at Nils var skyldig Peder Nilssøn Mussebølle drøye 12 rdl slik at han måtte pantsette en hest. I skattemantallet 1681, 1682 og 1686 blir det opplyst at Nils har hatt lønnet arbeid ved Sølvverket.

Oppgitt som 40 år ved manntalet i 1664

Overtok sin første svigermors gård rundt 1793 og drev denne til sin død. Svigermoren bodde fortsatt sammen med de ved folketellingen i 1801.

Etter hans død i 1834 drev enken (hans andre kone) gården videre til 1842, da sønnen Johan Georg overtok den.

Peder og Astri er etter alt og dømme stesøsken. Deres foreldre giftet seg når de var hhv 24 og 14 år gamle.

Pernille hadde 5 barn i sitt første ekteskap: a)Peder Ellefssøn, f. ca. 1624 bodde på Høye Hillestad. b)Dorte, g.m. Tor Hanssøn, Nordre Hillestad. c)Anne g.m. Helge Hanssøn, Nordre Hillestad, bodde på Hellum i Strøm. d) Åse. e)Kirsten. - I 1681 oppga Pernille boet sitt. Løsøret ble da delt. Nettoverdien utgjorde 120 rdl. I 1686 ble jordegodset delt. Det bestod av 1 skpd. ca. 4 lpd. i Søndre og Vestre Tanum i Lardal (om dette jordegods hadde det vært tvist mellom arvingene)., 2 lpd. 7m. i Høye Hillestad og vel 22 lpd. i Stufsrød.

Peter og Christine tok over en gård i Rind som de drev til 1917. Da solgte de og kjøpte et hus i Rind By. Senere samme år døde Christine etter hun falt ut av hestevogn på vei til Viborg. Hun ble lagt inn på sykehus hvor ble hun smittet av spanskesyken og døde. Peter giftet seg igjen i 1921 med Karen Bolette. Peter og Christine fikk ingen barn, Peter og Karen Bolette fikk 1 barn.

Reiste fra Liverpool og ankom Ellis Island med skipet Teutonic. Dro sammen med sin yngre bror Jens Lauritz. Eldste bror Nils Bernhard og konen Susanne var også med på skipet. (Etternavn - Green) De har trolig vært på besøk fra USA og trolig reist sammen med søsknene tilbake.

Se Sandsværs Historie gnr 44

Sonen, Halvor, hadde frå 1698 hatt halve garden i bruk, og heldt fram med det. 3. kona til Ola Halvorson og dei yngre borna brukte hin halvparten så lenge.

Står som eier av matrikkel nr 1 i Nabe. Arvet gården.

Står oppført som 66 år gammel ved folketellingen i 1801, men som 68 år gammel ved død i 1809.

Tekst i kirkebok ved død: 73 Aar. gift. Fattiglem i Daugbjerg, født i Sevel Sogn i 1825. Han var gift med Ane Marie Nielsen af Daugbjerg Fattigdaard. Sidste fælles bopælg var Daugbjerg Fattiggaard.

Tok over farsgården i 1909 for kr 800,- og kår for moren.

Siste oppføring før opplysningene ble overført grunnboken er et forlik med naboene Per og Borghild Berg om grensene mellom eiendommene i 1944.

Tolleiv drepte broren Syver på en sammenkomst på Oppheim. Han gikk fredløs en stund, men ble så frikjent for drapet. Faren Ola, som var lensmann, hadde nok hatt litt å si for at han ble frikjent.

Tolleiv Olsson Villand, fødd 1714 i Hovet i Hol i Hallingdal og daud 1778, var ein kjend kjempekar og villstyring i Hallingdal på 1700-talet. Han var den eldste sonen av Blank-Ola, og den eldste av dei åtte villandskarane.

Tolleiv heitte etter farfaren Tolleiv Uppsata frå Ål, og vart fødd utanfor ekteskap i 1714. Han voks opp på garden Villand i Hovet, men fekk som vaksen garden Grøt av farbroren Tolleiv Rikandsrud. Denne selde han snøgt vidare, men kjøpte og løyste inn søre Villand og budde der frå 1747.

Tolleiv vart gift med Kari Larsdotter Sundre frå Ål, og fekk fleire born med henne.

Lars Reinton skriv om Tolleiv at han var den villaste og mest agelause av alle villandsbrørne. Han var høg, «trjå alni å två tumma», vert det fortald. Han var ovende sterk alt som ung, og vann på alle som prøvde seg i kast med han.

Vanskar med retten:

Det Tolleiv er mest kjend for er at han skulle ha overfalt og dengd mor si i 1752. Dette er attgjeve i mange kjelder. Han skulle ha slengd henne bortetter slik at "mjærme henna gikk or le", sa dei. Denne saka førde med tida til at han kom på festninga og laut gjera straffarbeid nokre år. Tolleiv slost og med broren Ola, og med styvfaren Ola Larsson Fossgard.

Klagemålet mot Tolleiv vart framførd om lag samstundes som mor hans la fram saka mot mannen sin i 1752. Protokollen skriv:

...fordi hand skal have afvigte 26 Ianv: dette Aar slaget hans moder Ragnil Ellingsdatter med en veede kubbe eller et Træe, og derforuden adskillige gange tilforn have ilde handlet med hans kone og brødre, saa at de ey skal have fred hverken Nat eller Dag, derom at anhøre vidner, fornemme paastand og være Dom undergive, saa er og under falsmaals straf vidnerne indkaldet til denne tid og Stæd, alt efter stævningens nærmere bemeld af dato 31 Iangv: 1752.

Ragnhild stod no fram i retten og trega på dette, av di ho vedgjekk at Tolleiv hadde vore full då det stod på. Men Tolleiv hadde fare so hardt fram mot skyldfolket sitt at han vart dømt til festningsarbeid. Bååe brørne hans vitna om det same. No kom det og fram at styvfaren hadde vore skamfaren vinteren før, og sameleis stod det til med kona Kari.

Bøndene i bygda la på den andre sida fram attest på at Tolleiv nok hadde førd seg som eit skikkeleg menneske ute mellom folk.

Verste motmannen til Tolleiv var broren Ola, eldste sonen hans Ola Fossgard. Ein annan bror, Torkjell Olsson Villand, som var Lensmann, gjekk mellom, men forsvara Ola i saaka. Frå saka kjem det fram at Tolleiv meinte Ola hadde klaga han grovt for å få han unna, og at Ola var misunneleg på Tolleiv (på grunn av arveretten). Tolleiv meinte beint fram at Ola hadde «voldt hono slaveriet på».

Det er tydeleg at Tolleiv hadde steld seg ille etter ei veke på fylla. Han og Ola skulle ha slost med einannan den 23 januar, og overfallet på mora kom tre dagar etter. Tolleiv vart teken i forvaring fredagen same veka, og klagemålet vart sett fram om lag 31. Segnene fortel og om sjølve arresten, som ikkje gjekk fredeleg for seg. Han vart dregen til arresten som "ain vill ukse".

Etter nokre år på festninga kom Tolleiv heim att i 1757. Han fekk nåde av kommandanten, og vart gjort til soldat i Søndenfjeldske gevorbene infanteriregiment. Kona hans hadde då freista å få han ut ein to års tid. Grunnen var at ho sat einsam på garden med små born, og ho hadde ikkje pengar til å leige arbeidshjelp. Tolleiv kom d då endeleg heim i 1758, og han sat i ro på Villand resten av livet, vert det fortald. Han hadde lova kommandanden på Akershus festning å ikkje bråke meir, og gjorde som han hadde lova. Han våga ikkje å slåst etter at han kom heim, men såg gjerne at andre tok seg eit basketak.

Born:

Tolleiv og Kari fekk fleire born i lag:

Birgit Tolleivsdotter Villand, 1745-1825, gift til Bry.

Ola Tolleivson Villand, 1747-1817

Elling Tolleivson Villand, 1760-1835

Åse Tolleivsdotter Villand, 1765-ca. 1840, gift til Rime.

Torsten Madsen Lehne giftet seg med Mari Guldbrandsdatter etter hennes 1 ektemanns død i 1732 og bosatte seg på Ulleren.

Torsten var da fra 1736 eier av den nedre

(østre) halvparten av Ullern. Han kom i økonomisk uføre, og i 1742 ble det avholdt «opbudsskifte» (åpnet 11. juli og sluttet 17.

desember 1742). I skiftet ble det opplyst at Torsten Madsen og Mari Gulbrandsdatter hadde «reist fra bygden». Boets bruttoverdi

var cirka 266 riksdaler, hvori medregnet halve Ullern, men gjelda var større og boet var fallitt.

Tvilling med Kari

Ugift. Barn: Margit 1810-1890.

Kari skulle gifte seg med enkjemann Ola Embrikson Hagaplassen. Han døydde på heimveg frå byen med bryllupskost i mars 1810. Dottera Margit vart født i desember 1810.

Vebjørn Helgeson Hølgjigarden var født i Hølgjigarden, Hol, Buskerud i 1723. Han var sønn av Holge Olson Nedrejordet og av Ingeleiv Børgesdatter. Barn av Vebjørn Helgeson Hølgjigarden og Jørand Eiriksdatter:

1. Ingeleiv Vebjørnsdatter Halfardokken , Født: 1751

2. Helge Vebjørnson Halfardokken , Født: 1753

3. Borghild Vebjørnsdatter Halfardokken , Født: 1753

4. Sigrid Vebjørnsdatter Halfardokken , Født: 1756

5. Gunhild Vebjørnsdatter Halfardokken , Født: 1758, Død: 26 jan 1849

6. Eirik Vebjørnson Halfardokken , Født: 1761, Død: 1761

7. Knut Vebjørnson Halfardokken , Født: 1763

8. Birgit Vebjørnsdatter Halfardokken , Født: 1766

Ved F T 1845 boede de i Peterslund i Vindum sogn. Den 24-4-1845 flyttede de til Mammen. Denne familie efterlod sig et særdeles godt vidnesbyrd. Niels Sørensen var bødker af proffession. (senere tilkom navnet BØDIKER.)

Ved folketelling 1787 består hustanden av Niels og Anne Marie samt deres sønn Niels. I tillegg har de Birgethe Jensdatter (Tjenestepge) og Niels Jensen, (fremmed uægte barn") boende.

Ved folketelling 1801 bor hun hos sønnen Nils Pedersen på Grans eie. Hun er enke for 2. gang. 

Ved folketellingen 1850 bor han og konen hos datteren Ane Marie som "aftægtsmand og Bødker"

Ved folketellingen i 1787 er Anne 25 år, ugift og bor hos foreldrene.

Ved folketellingen i 1787 er Peder Madsen 40 år. Han bor med familien i Tromholt Huus i Vinkel sogn og arbeider som skogfoged og gårdmann. De har 3 barn samt at det bor en 12 år gammel pike ved navn Else Andersdatter hos familien.

Ved folketellingen i 1801 bor Ågot fortsatt på Rue (Ruud) som sønnen Sander nå er husbond på.

Ved folketellingen i 1865 er Elen Lovise tjenestepike  hos Peder Larsen og hans familie på bruk 4a på Søndre Bringåker. Hun døde som ugift fattiglem av tuberkulose i en alder av 36 år. Hun var da bosatt hos foreldrene på Nedre Stigen.