I skifte etter Anders Christensen i 1737 etterlot han seg tre barn fra første og ett fra andre ekteskap, men det ble ingen arv verken på enka Kristi Sefrisdatter eller noen av barna. Boets bruttoverdi var 25 ½ riksdaler, men gjelda var like stor. Husene på plassen ble verdsatt til 6 ½ riksdaler. Eldste sønn, Christen Andersen (ca. 1696–1743) etterfulgte faren på plassen.

Jens Jensen flyttet til Nedre Hostvet i Hof fra Mellom Bolstad i Sande. Han lånte 500 rdl av Jens Christensen Holst i Holmestrand. I 1767 måtte han betale 200 rdl for den åsetesrett Peder Pedersen Auen hadde til gården.

Ved skiftet etter Jens i 1772 ble gården taksert til 600 rdl. Enken opplyste at gårdens drift hadde gått tilbake som følge av mannens alderdom. I de siste 10 årene hadde han vært skrøpelig og hadde ofte måttet holde sengen. Netto formuen utgjorde 208 rdl.

Jens Jensen giftet seg med enken Inger Torgeirsdatter ca 1721. Hun og barna fikk i 1721 odelskjøte på Mellom Bolstad i Sande. Jens Jensen kjøpte i 1723 stiftsamtmannen Tonsberg sitt lodd i gården og familien eidde da hele.

I 1740 solgte Jens Jensen halvparten av gården til stesønnen Torgeir Kalmo for 150 rdl. Inger døde i 1746. Torgeir kjøpte 4 lp av andre arvinger etter moren for 48 rdl i 1749.

Etter Ingers død giftet Jens seg på nytt med Maren Halvorsdatter. I 1762 fikk Torgeir sin sønn Halvor delebrev på 9 1/2 lp av sin far for 198 rdl.

Jens Jensen flyttet fra Mellom Bolstad ca 1763 og solgte i 1767 sin 1/2 del av gården til Halvor som da overtok hele bruket.

Jens Jensen Keiberg var sannsynligvis fæster under Bustrup Gods, men det er bevart få fæstearkivaler derfra.

Ved folketellingen i 1787 bor han som insidder på gården til Mads Kregberg og han er oppført som almisselem

Lars og Åse gifte seg i 1788. Før dei kom til Rime var dei innom på tre gardar i Hol: Helle, nedre Åker 1787-1802, og så på Øygarden 1803-1808. Lars og Åse fekk også sønene Pål 1795 og Ola 1798, men dei levde ikkje opp.

Lars kjøpte Rime 1808 hjå Gjermund Torkjellson Rime. Dei gjorde eit forlik om noko gjeld i 1812.

Segna fortel at Åse var stor og sterk, men også stridlynt og hemngirug. Åse hadde sett seg ut tremenningen, Birgit Olsdtr. Gjivsjord, som gifte til sonen. Men Birgit hadde hugen sin hjå ein annan gut. Åse rasa over dette og svor at ho skulle få angre. Seinare vart Birgit gift til Kolbjørnstølen, og der døydde ho i barnseng 1825. Men ryktene ville ha det til at Åse var innom på Kolbjørnstølen den siste natta og gav Birgit noko rar drikke.

I 1817 stevna Åse Nils Knutson Strand for brot på ekteskapslovnad til ei av døtrene. (Jørand?) Nils hadde flytta til Rime, og det var lyst for dei i kyrkja. Men så fekk Nils kalde føter. Det vart semje og økonomisk oppgjer i forlikskommisjonen.

Åse tok børsa og skaut når ulven vart for nærsøken bølingen på Osestølen.

På skiftet etter Lars i 1814 var buet på 1914 rd netto.

Åse sat med Rime til 1839. Felelåtten "Åse Villand" skal ha namn etter henne. (Hol IV s 268 og 292)

Lars og Ingeborg gifte seg i 1859. Lars Larsson Stølen kjøpte Skogsholt og Fosserud under Eskerud i Skoger i 1886. Sjå Skogerboka s 540.

I 1900 var Lars kårmann på Hesthagen gnr. 83/ 9 i Skoger. Sjå under dottera Ingebjørg.

Niels Nielsn Jæger ble født i et fattig hjem. Fra han var 8 år måtte han ut å tjene for føden. I 1883 kjøpte han 5 tdr land i Vinkel, bygde og dyrket opp heden. ( Måleenheten tønder referer til innholdet såkorn i en tønne. Etter standardiseringen i 1683 besto 1 tønne av ca 139 l korn eller nok til å dyrke opp 14 000 alen som tilsvarer 5516 m2. Dvs at gården etter dagens mål var på 27,58 mål.)

Han tok også annet arbeide som dreneringsarbeid. Gav over eiendommen til sønnen Ejner i 1926. I en årrekke var han også kommunevurderingsmann for husmannskreditforeningen og han var en sterkt interresert sosialdemokrat.

Endret navn fra Niels Nielsen til Niels Nielsen Jæger i 1905.

Ola gjorde 14/1 1698 kontrakt med eldste son sin, Halvor, at han skulle få bruke halve garden med han. Det hadde vorte strid mellom Ola og Ola Torbjørnson søre Sletto om nokre stølar som dei hadde arva etter fedrrane sine (dei var syskinborn). Forlik 19/6 1702 gjekk ut på at Ola Ovavoll skulle ha to stølar, Haugelistølen og Storestølen (i Strandalien), og Ola Torbjørnson skulle ha Indsetstølen (truleg det same som Urundstølen).

Ved skiftet etter Ola Halvorson 5/9 1704 åtte buet: 22 løbbol i Ovavoll, 2 løbbol i Granmyr (skylde

gods), 3 løbbol som dei eldste borna hadde fått av morbroren Guttorm Larsgard; krøter: 10 kyr,, 1 ukse og 3 kalvar, 20 sauer og 5 geiter og 3 killingar. Mel. gjeld var det 37 rdlr. som Ola hadde teke vare på for borna av 1. ekteskap, - arv etter morfaren Sander Røo. D Dei 2 løbbol skyldegods i Granmyr (Grønmyr, Grymyr) som her er nemnde, var dei 2 løbbola som Guro Sandersdtr. Røo arva i Grymyr i Gran på Hadeland, på skiftet etter far sin, Sander Sanderson II Røo, 16/10 1702, som då med Guro kom til Ovavoll. Sander Sanderson II hadde kjøpt Gry myr på Hadeland 24/10 1670 av Hermann Olson Halingstad-Nedrejorde (f 1634). Sjå om Grymyr under Nedrejorde, Halingstad og søre Skøro (Sveingard).

Ola Halvorson Ovavoll født 1634 skifte etter død 1704 g 1. g m Guro Sandersdtr. Røo, skifte etter død. 18/11 1680, g 2. g m Birgit Ivarsdtr. nedre Sindrol, g 3. g m Ragnhild Gudbrandsdtr.

Ved manntalet 1664 var Ola 30 år, førd opp som eigar av heile Ovavoll, 22 løbbol. På Bråset, ein rudningsplass til garden, sat Børge Asgautson.

Overtok i 1926 si fars gård på Vinkel Hede og drev denne til 1946. De kjøpte da en villa inne i Vinkel. Han var i perioden 1947-1966 medlem av sognerådet, virket som kasserer og fortsatte deretter som kommunekasserer frem til sin død.

Han hadde en lang rekke tillitsverv som bestyrelsesmedlem i sykekassen, meieriet og brugsforeningen. I tillegg var han revisor for brugsforeningen.

Peder og Astri er etter alt og dømme stesøsken. Deres foreldre giftet seg når de var hhv 24 og 14 år gamle.

Rasmus Arnesøn Vettestad, bodde på Søndre Vettestad (1605,1645). I 1610 fikk han et knivstikk av Halvor Hogstvedt (fra Lardal) og sloss med Tor Jarnes. Han hadde i 1645 kone og "sønn, dreng og pike" og betalte i 1647 rytterskatt sammen med sønn og søsken ("Syedschinde").

Barn:Mari f. 1629, gift med sorenskriver Hans Jenssøn (Jansen) på Sommerstad. Rasmus Vettestad hadde i 1630 13 1/2 lpd. rem. i Vettestad, 10 lpd. i Boserud. Rasmus ble også nevnt ved landskatten 1641 og rytterskatten 1643 (sammen med sønn og søsken eide han 2 skpd.) . I 1644 ble han kalt odelsbonde og hadde 1 1/2 skpd . 4 1/2 lpd., og Vettestad ble kalt en fullgård.

Redar Olavsson på Gren (Sigdal gnr. 5), nevnt 1521-1528. Redar Olafson kjøpte av Anders Hallvardsson halve Åbø i Holmen sogn i Sigdal, Sigdal 10.2 1521 (DN XIII nr. 182). Redar Olafson kjøpte av Ånunnd (Anund) Jonsson og hans kone Gudrid Ivarsdotter 7 øresbol jord i synste Gren i Holmen sogn i Sigdal, ved vitnebrev fra Holmen i Sigdal 30.5 1527 (DN VIII nr. 560). Siden Redar Olavsson var kjøper av en part av sønste Gren, er det rimelig at han er identisk med brukeren på gården ved samme tid, og derfor være lik den Reder Gren som er innført i manntallet for gjengjerden av Sigdal 1528 (NRJ IV, s. 83).

Reiste i 1898 fra Liverpool og ankom Ellis Island med skipet Teutonic. Han reiste sammen med sin eldre søster Henriette. Med på skipet er også Nils Bernhard Green og hans kone Susanne Green. Har de væt hjemme og tatt med søsknene over til USA?

Jens Lauritz slo seg ned i Chicago hvor han arbeidet som maskinist. Han ble amerikansk statsborger 9 april 1920. På dokumentet der bekreftes det at han immigrerte 1898.

Sissel Ørjansdtr., dtr. til Ørjans Vebjørnson Ovavoll (sjå utflytte), stemnde 9/9 1693 på eigne vegne og på vegne av syskina Ola Halvorson Ovavoll og påstod at dei hadde odelsretten til Ovavoll etter foreldra. Men Ola la fram mel.a. skøytet frå Ørjans Vebjørnson og mor hans frå 16/1 1673, og retten tilkjende han garden til odel og eige.

28/6 1698 var Ola ute for ei ny arvesak, denne gongen av etterkomarane til Narve Torjusson Ovavoll (utflytt) om dei 5 løbbola som er omtala under Halvor Olson Ovavoll, far til Ola Halvorson (ovanfor). Lars Lauviken i Nes sokn stemnde Ola på vegne av vermor si, Helga Narvesdtr. (utflytte nedunder), for 5 løbbol med åsetesrett i Ovavoll, som ho sa seg å ha arva som dtr. av Narve Torjusson Ovavoll. Håkon Embretson Li frå Gol møtte også, og sa at mor hans, Barbro Narvesdtr. (syster til Helga) også hadde rett til ein systerlut i desse 5 løbbola i Ovavoll. Ola Halvorson la då fram ei rekkje heimelsbrev, mel.a. eit frå Torjus Narveson, bror til Helga og Barbro, frå 14/5 1652 til Vebjørn Ovavoll på 5 løbbol i Ovavoll for 15 rdlr. pantepengar. Dei andre kravde framlagt skiftebrevet etter Guro Ovavoll (truleg Guro Sandersdtr. Røo-Ovavoll frå 18/11 1680, ovanfor). Ola svara at Knut Tveito var av eldste brorgrein, - dei måtte søkje skiftebrevet hjå han. Pål Halvorson Li frå Nes vitna at han for to år sidan var på Ovavoll då las ein Johannes (sikkert Johannes Larson nordre Larsgard, f ca. 1650, ein av dei nærmaste grannene til Ovavoll) opp eit skiftebrev og nokre andre brev, men om det var skiftebrevet etter Guro Ovavoll, visste han ikkje. Domen 7I1 1699 gjekk ut på at Ola Halvorson skulle ha dei påstemnde 5 løbbola.

Ved folketellingen i 1787 er Anders 13 år og"ugift barn av siste ekteskap"

I 1801 bor han hos sin eldre bror Rasmus som "Ugift Tienestekarl " Moren bor også der. På samme sted bor også Hans Nielsen og Maren Nielsdtr. De kan også være søsken, men de er ikke nevnt i folketellingen fra 1787, noe de burde vært om de var i familie ut fra alder.

Ved folketellingen i 1787 er Thomas 44 år gammel. Han er bonde og gårdbeboer i Sevnsrup by. Han er gift for 1 gang med Kirsten Nielsdatter 25 år gammel. De har ingen barn ennå.

I tillegg til han og hans kone bor hans mor på gården. Hun er enke 77 år gammel.

Det er 2 tjenestepiger og 3 tjenestekarler ved huholdningen. En av tjenestekarlene er også landsoldat.

Ved skiftet etter 1. kona til Ola, 18/11 1680 (Ola hadde då vorte gift oppatt), åtte buet: 1 hest 5 kyr, 5 kviger, 3 kalvar, 10 vaksne sauer og 10 lam og 2 geitebukkar, lausøyre for 99 rdlr., gjeld 85 rdlr. Av fastegodset høyrde 14 løbbol til buet.

Aaron døde i 1857 av Rödsot som er et annet navn for dysenteri. På 1850 tallet var det en stor Dysentri epedemi i Sverige. Bare i 1857 døde 10500 mennesker av sykdommen. Älvsborgs län var det hardest rammede distriktet.

Ambjør satt med bruket noen år etter Eiriks død men solgte til sønnen Halvor i 1909 for kr 800,- og kår.

Andrea og Hans bor på Skarpsno i Modum ved folketellingen i 1900. De har 4 barn. De bor fortsatt på SKarpsno i 1910. Da sammen med datteren Marie, hennes mann deres barn, samt et barnebarn til som sannsynligvis er deres andre datter sitt barn. I 1910 står de kun oppført med gårdsnavnet Skarpsno som etternavn..

Anna hadde ei datter utenfor ekteskap, hun het Ragnhild. I følge min mor var faren fra Åmot og gift med jordmora der. Dette forholdet kan være grunnen til at hun og mannen Jacob skilte lag (etter krigen?)og ikke bodde sammen. Kanskje hun hadde holdt dette hemmelig for mannen og han reagerte med å avvise henne da han fikk greie på det. De var ikke offiselt skilt.

Anna Kajsa flyttet alene til Stränge når Anders dro til Amerika for 2 gang i 1893. Han kom tilbake og bosatte seg der i 1895.

Anne Jensdatter og mannen Anders er ved folketellingen i 1801 bosatt i Sønder Lem By. Han er husmann med egen jord og hun står som hans kone. De har 2 barn boende.

Ved folketellingen i 1834 bor hun og mannen hos dattereren Mariane (alder 28 år) som er "HuusmandsKone, lever af sin Jordlod". I husstanden er også hennes sønn - Christen Marcusen (Alder 2 år).

Anders er da "Aftægtsmand" noe spm innebærer at dattern og svigersønnen Marcus har tatt over gården.

Anne var fremdeles i live i 1757 da hun nevnes i et skifte etter en sønn ved navn Christen

Antatt at død er før 1742 da foreldrene da får en søn som de også kaller Nils.

Antatt. Navnet står øverst på dødsannonse, før kjente barn

Arvesum etter Maren ble 188 rdl

Asle Knutson Tangen og Eilev Sveinson Noss var tiltala for slagsmål på Sundbrei i 1751: dei brukte trespade og knivar.

Eilev og Anne gifte seg i 1756. Anne fekk eit barn under ei reise i 1766, truleg dødfødt.

Dei budde på Lå fram til 1762. Deretter i Bakketeigen, Sundbrei, ØvreLå og Granhagen.

Aal Bygdebok

Begravet 15.10.1932

Ble kalt "Fele-Torjus".

Christen Andersen (ca. 1696–1743) etterfulgte

faren på plassen. Han var soldat da han i 1718 ble utlagt som barnefar til et pikebarn (Marte) av Dorte Henriksdatter. Han giftet seg i 1722 med Åse Nilsdatter (ca. 1695–1771).

Døde på Horneie 96 år gammel. Gravlagt 20/4 1734 i Sylling kirke. Alder ved død stemmer ikke i hht dåp av datter Mari i 1691. Kan det være 10 år feil?

Døde som almisselem

døpt 28/5 1747. ug

Døpt 4/7 1745

Døpt; 23/6 1765

Døvstum

Da moren til Osvald døde skiftet de eldre søstrene på å bo hjemme for å hjelpe faren. Det måtte ha vært en rar oppvekst med skifte av søster som bodde hjemme med hver sin personlighet og måte å oppdra på.

Datter fra første ekteskap, Kari og henns mann Tore Halvorssøn Strenge flyttet inn på gården ved giftermålet i 1680 på grunn av Timand Rogstads "skrubelige aar og fattige tilstand"

De tok over gården ved skiftet etter Timands død.

De første 3 år boede de i Bjerring sogn. Den 3. maj 1847 flyttede de til Hedegård Mark i Vindum sogn. Begge steder var Niels Sørensen husmand, bødker og lejer af sin jord.

De hadde imidlertid ikke flyttet fra bygden, men til Torstens farsgård, Nedre Leine. Hans yngre bror, Christen hadde overtatt gården i 1740 mot at han svarte arv til broren Torsten og svogeren Christen Hansen på henholdsvis 140 og 70 riksdaler.

Foreldrene forbeholdt seg rett til å bo på gården og bruke denne så lenge de ønsket med sønnen, og siden rett til å ta ut livøre. Christen døde i 1742, kun 21 år gammel, og Torsten tok over.

Den økonomiske stillingen til Torsten Madsen Lehne var ikke god. I 1742 hadde han «formedelst paakommende fattig tilstand og dyrtid» måttet gjøre oppbud, og i 1747 solgte han 5 lispund til Abraham Lehne for 41 riksdaler. Han beholdt imidlertid gården til sin død i 1754. I skiftet samme år var boet insolvent, men hans foreldre levde fortsatt og barna arvet seinere sine besteforeldre. 

Det er en Ingeborg Eriksdatter som er tjenestepike på gården Lindset Østre ved folketelling 1801. Alder 24

Det er oppført en Aagot Eriksen på Nordre Rød Gård (Røa) ved folketellingen i 1900. Sannsynligvis er dette henne. I 1910 er hun sypike og bor på Haugen. I Folk og Fortid i Hol står det hun var ugift og bodde i en stue i Sudndalen.

Det var ein gong Blank-Ola skulle betala ei stor bot. «No sko me få syljudn or bringun og spennudn or skodno på'o Blank-Ola», sa skrivaren. Blank-Ola betalte bota og spurde: «Ko kosta eit nevaslag?» — «Det er tie dalar, det, min mann», sa skrivaren. «Kan ein slå kem ein vil, då?» spurde Ola. «Ja», svara skrivaren. Dermed svarpa Blank-Ola til skrivaren så han datt under bordet, la 10 dalar på bordet, gjorde eit hallingkast opp under kruna og sa: «Enno dansa'n Blank-Ola med sylvspente sko og sylvsylju i bringun.» (Etter Folk og Fortid i Hol.)

Dyre bodde i 1618 på Evju i Efteløt, i 1620-årene på Kjørstad i Efteløt, fra 1630-årene på Sommerstad i Efteløt og fra ca.1658 på Evju igjen. Dyre eide 6 lpd. i vestre Evju, 4 lplpd. i Gravdal, 13 lpd. i Kvedstad i Hoff, 1/2 skpd. i søndre Ås en, foruten 1 fjerdingpd. i Vines og en del i N. Kjørstad og Bjønnes i Tjølling, alt som odelsgods. Han var fra 1667 ene-eier av vestre Evju, 1 1/2 skpd. 6 lpd. 12 tnr. utsæd, 60 lass høy, 12 kuer, 6 ungnaut, 12 sauer og den påbudte humlehage.

Døpt 2/5 1760

Edith, min kusine ferierede hos oss hver sommer. Hun kom når skolen sluttede, og reiste igjen når skolen begynte.

Inga Jæger Paulsen

Eilev og Anne gifte seg i 1756. Anne fekk eit barn under ei reise i 1766, truleg dødfødt.

Dei budde på Lå fram til 1762. Deretter i Bakketeigen, Sundbrei, ØvreLå og Granhagen.

Aal Bygdebok

Ein av dei vidgjetne Villandsbrørne, Elling Olson Villand, møtte ei ovfager møy på dansarvollen «i hine hårde dage». Ungmøya var Mette Persdotter Hjermann frå Stydno i Lærdal. Mette vart med ein gong hugteken i den staute karen og sa: «Gud gje du var min». Elling hadde ikkje noko mot det, men det ættegilde folket hennar sa nei. Då rømde ho med han over fjellet. To av brørne hennar sette etter, men dei våga ikkje å ta henne att, for Elling var i full væpning. Då brørne kom så langt at dei såg Villand i Hovet, tykte dei garden gjekk an, og drog heim att.

Det var sommaren 1745 at Elling røva Mette. Året etter vart dei festa i Lærdal kyrkje. Ho var 18 og han 25 år.