Uegte barn. Utlagt barnefar er Jens Christensen. Foreldrene ble gift i 1866.

Uekte barn ved fødsel i sept 1854. Hun blir døpt 15 october men dør allerede 20 desember samme år. Foreldrene gifter seg 31 januar 1855.

Usikkert navn. Står utydelig i kirkeboken.

Var husmann på Drag fra før folketellingen i 1801. Bodde en periode på Horn, men kom i 1809 tilbake til Drag og bodde der frem til sin død i 1837

Ved folketellingen i 1787 er Chresten 20 år, ugoft og bor hos foreldrene

Ved folketellingen i 1787 er Maren 22 år, ugoft og bor hos foreldrene.

Ved folketellingen i 1860 bor Jørgen og Christine Sofie og et barn på hans foreldres gård i Nabe. Han tok over den i 1860 og fortsetter å drive gården etter foreldrenes død. I februar/mars 1871 mister de 2 av sønnene, Christen (11 ½ år) og Laurids (2 ½ år) i Skarlagensfeber. I 1900 selger de gården for kr 24 000,- og kjøper samme år matr nr 33. De har da sannsynligvis hatt en del dårlige år med sykdom og uhell med besetningen samt generelt dårlige konjunkturer for landbruket. Da Jørgen dør i 1905 er det etter langvarig sykdom hvor han ble pleiet av sin kone. Hun er på slutten av livet tydelig utslitt. I sine siste leveår blir hun betegnet som hjelpeløs men åndsfrisk. I 1906 er det sønnen Laurits som står som gårdsbestyrer. Han er ugift og moren og 2 brødre bor hos ham. Jørgen og Christine Sofie fikk 13 barn.

Ved folketellingen i 1880 er Christian oppført som 21 år gammel og han bor hos foreldrene. I 1888 gifter han seg med Maren og bosetter seg hos henne på Vejrum Nørremark. Maren er enke, bosatt i Vejrum men født i Vinkel. Hun har en datter med sin avdøde mann. Ved folketellingen i 1901 er Christian oppført som husmann i Vejrum, men i 1911 som Boelsmand. I 1918 avsto han gården til sin eldste datter, Karen Marie`s mann. Han fortsatte bo på gården som affægtsmann frem til sin død i 1944. Christian og Maren fikk 2 barn. 

Ved folketellingen i 1891 står det at Vebjørn er Sindsvag. Han forsørges helt av faren. Det er ogsåunderstreket at sykdommen ikke var fra barn av, men har fremkommet senere.

Ved folketellingen i 1900 er Karl Martinius smedlærling mens han i 1910 er ugift fyrbøter som er midlertidig bosatt i Ådal på Ringerike.

Ved folketellingen i 1910 bor de i Tapdrup. De har 3 barn. Niels Peter er smed og de har 1 smedsvend og 2 lærlinger i husstanden. I tillegg er Sørines niese Nielsine Marie Jæger (senere gift Guldbrandsen) boende tjenestepike.

Ved folketellingen i 1910 bor det en Ole Aasen født i Lier 1870 i Aurskog. Dette kan være vår Ole. Moren er oppført med etternavn Aasen ved begravelse.

Ved folketellingen i 1916 står Niels med en inntekt på kr 500,-, formue på kr 1000,- og han hadde betalt kr 60,- i skatt til kommunen.

Ved folketellingen i USA i 1900 er det en Henriette Neilson født i Norge i mars 1871 og imigrert til USA i 1898 som er oppført som tjener i husholdingen til William T. Egan i Chigaco. Dette er sannsynligvis "vår" Henriette.

Ved FT i 1910 er hun midlertidig bosatt på gården Ness. Hun er fors, dagarbeider v jordbruk. Sedvanlig bodsted er Botten i Sandherred

"Det er mogeleg at Børge Villand var soneson til Børge Øvrejorde nevnt i jordeboka 1560.

Dette er kanskje den Byrge Olufsen som i 1592 stemnde på 8 løbbol i Røo, som han meinte han hadde odelsrett til. Dette kan òg vera den Byrge Olaafsen som ved Hol kyrkje 9/3 1606 (som lagrettemann) var med og høyrde vitnemål frå ålmugen om at Bjørn Herbrandson (Skrindo) bytte til seg Røo av broren, Arnulf Herbrandson (sjå Røo-soga). Etter det skulle farsnamnet til Børge Villand vera Olav. Det er truleg, for eldste son til Børge heitte Ola. Børge Villand og Aslak Brattåker, som levde samtidig, var av same folket: Børge ætta frå Liv Olavsdtr., dtr. til Olav Arneson, som åtte Brattåker og søre Mørk, og Aslak ætta frå syster til Liv, Guri Olavsdtr. (sjå Brattåker-soga)."

"Han var soldat da han i 1718 ble utlagt som

barnefar til et pikebarn (Marte) av Dorte Henriksdatter."

1 1748 fikk Knut Steffensen en sønn utenfor ekteskap med Toline Gulbrandsdatter, tjenestepike på Horn og da den mannlige partner var en gift soldat, måtte Toline vandre i lensmannsarresten, der hun fødte barnet.

7 ukeker seinere møtte hun i retten, og fikk da det skussmål at hun hadde ført et svært forargelig og ugudelig levenet med en gift mann, derfor ”hendømtes hun til å arbeide udi

Christiania tugthus. Og som hun haver et spett drengebarn veved brøstet, det hun vel ikke til tugt-huset kan bringe med, så får lensmannen sige av fogden og sognets fattigforstander at barnet kan enten bli av dets fader eller på fattigkassens bekostning oppdraget”.

Gutten, som fikikk navnet Lars, og ble døpt 12. januar 1748. Knut

skriftet i Sylling kirke for leiermålet i juli 1747, men noe ”straff” utover det, fikk han ikke fordi han var soldat. Den lille gutten døde 15. des.1748 (står IVER i kirkeboka, men det er feil), og kanskje tok Kari og

Knut ham til seg mens moren var på Tugthuset, i og med at de døpte sitt neste barn Lars.

Skrevet av: Astrid Natvig

Nils Petter og Berthe bodde på Brakerøya ved folketellingen i 1865 og ved fødselen til sin første sønn, Nils Bernhard, i jan 1866. Dette var en av bydelene som ble rammet av bybrannen 12 og 13 juli 1866. De ble derfor antagelig rammet av den. I jan 1868 bor de på Jensvollstranda i Lier. I 1871 har de flyttet til Peder Buchsgt på Bragernes. Senere flytter de til Grønland, deretter til Strømsbyen før de i ca 1884/5 flytter til Bragernes og ender opp i Konggata.

Stedet de bodde i Kongt var sannsynligvis Kongt 22. I folketellingene fra 1885 og 1900 er det gårdens nr oppgitt til å være 160. På kart fra 1900 er dette Konggt 22.

Ane og Georg bodde i Aarhus hvor han var maler og tilknyttet byens brannvesen. Ane og Georg fikk1 barn.

Da mannen Peder døde i 1714 satt Olaug igjen med et fattigt innbo og de skyldte gårdeieren Ole Skjerven landskyld. Ole Skjerven erklærte ved skiftet etter Peder at da Olaug satt i så elendige forhold at hun ikke eide "en palt at helde sit hoved til" ville han "efterlade oc skjenke hende av sin fordring"
Hun takket han ærbødigst på seg og sine barns vegne.

I 1723 solgte Ole Skjerven gården på auksjon til Helge Jacobsen. Han og Olaug står begge som oppsittere i 1723, men året etter sa han opp Olaug da han trengte gården til beboelse og bruk. Hvor Olaug så flyttet er uklart.

I 1728 lyste Nils sin pengemangel og regnet seg som rette odelsmann til Grøtterud der han ble født. Helge Jacobsen som da sto som eier og bruker av gården svarte da at gården hahadde vært i dårlig forfatning da han overtok den og at han hadde kostet mye på den. Han ville ta saken til tings. Nils mislyktes i forsøket.

Nils skal senere ha bodd på Gran.

I 1787 er hun enke, insidder og nyder almisse fra sognet. Hun har en sønn boende hos seg som heter Søre Nielsen. Da han har et annet farsnavn enn den andre eldre sønnen, Niels Mogensen, har hun sannsynligvis først blitt enke etter Mogens, deretter fått sønn med Niels. Vet ikke foreløpig om det var innenfor ekteskap.

I 1801 bor hun hos sønnen Niels Mogensen og hans familie. Da er hun fortsatt enke, Inderst og nyder almisse fra sognet. Men det står også hun er skrøbelig.

I en oppføring i kirkebok hvor Willum er fadder er han oppgitt som skipper. Han må ha vært i de bedre krestser, da svigerfaren er en trelasthandler og medlemmer av von Cappelen familien er faddere ved flere av barnas dåp. Dette er sonnene til Johan von Cappelen som var fogd og handelsmann i Drammen/Lier. Ved datteren Adrianas dåp er også konen til rådmannen fadder.

Tilknytningen til Cappelen vises også ved at Willum er fadder til Johan Von Cappelen sin ene sønn.

I huset Ejner og Sofie eide i Vinkel by hadde de 3 stuer. 1 spisestue, 1 dagligstue og en stue som fungerte som kontor og mottagelse for Ejners jobb som kommunekasserer.

En dag hørte Sofie bruddstykker av spm fra besøkende til Ejner som " mente han det", Ville han virkelig gjøre det" og liknende. Til slutt gikk hun inn til ham og sa at nå fikk han fortelle hva som hadde skjedd. Det var da en som hadde fått avslag på utbetaling som hadde revet ham av sykkelen og forsøkt å kvele ham. Dyrlegen kom forbi og fikk revet han løs. Han sa i ettertid at "hadde ikke han kommet hadde vi ikke hatt en kommunekasserer i dag" I ettertid når vedkommende kom til kommunekasserer kontoret ble han tatt i mot på samme rolige måte som alle andre.

Klaus likte å ta en tur til Royale. Han gikk lett foroverlent med hendene på ryggen ned dit og kom på samme måte tilbake, bare litt mer bredbent og ustødig. Han fortalte gjerne da min danske mor at da han var ved det Kristiansandke regiment så "talte man der det danske sprog og han kunne også telle på den danske måde"

Passiva ved skiftet var på 2160 rd. Av dette hadde Iver Olssøn Kolsud tilgode over 1800 rdl. Men han bestemte at alle andre kreditorer skulle ha sitt før det ble utbetalt noe til han. En viktig grunn til gjelden var at Niels i 1735 betalte 1200 rdl for å overta companiet.

Iver lot enken og barna få beholde Nordre Green på betingelse gården ble solgt på auksjon etter Anne sin død slik at alle arvingene fikk sitt.

Rasmus var tidligere gift med Kirsten Jensdatter. I 1840 har de 5 barn, men det ser ut som den ene datteren døde mellom 1840 - 45. 1. kone var fremdeles i live ved folketellingen i 1845.

Ved folketellingen 1880 bor han hos datteren Kirsten og hennes mann som han forsørges av.

Utdrag avtTekst fra Vinkel Slægterne bind II, s 798. Parcell 33 på Vinkel Hede, Matr nr 71:

Niels Nielsen Jæger tjente i flere år forskjellige steder i Vinkel. I 1881 kjøpte han den ca 5 td. Ld store hedelott som hørte til Matr nr 17, eier Anders Andersen (Fetter av Niels sin kone Else Marie). Lyngen var den gang nedbrendt og 1. pløyning foretatt. NiNiels N. Jæger lot i 1882 et hus oppføre som først året etter ble inredet for beboelse og til fjøs (Kostald). I 1883 ble han gift med Else Marie Christiansen.

Niels N. Jæger var en dygtig arbeider og en driftig husmann som flere ganger fikk premie for ypperlig dyrkning av sin eiendom.

Ved Nils sin død besto boet av 1 hest, 8 storfe, 10 sauer (ikke inkl lam), 4 geiter (3 bukker) og 2 griser.

Formuen var på 104 rdl men etter gjelda var trukket fra var nettoformuen 0,- Blant gjeld var landskyld på 51 rdl.

"Når bestefar kjøpte gården var det kun lyng på området. Det var tungt å omdanne det til fruktbar jord. Han hadde ikke råd til trekkdyr og de 2 eldste sønnene trakk plogen de første årene. Etter en stund fikk han en okse, men det tok mange år før han hadde råd til en hest. Min far (Ejiner) fortalte at han ofte ikke så bestefar på sommeren fordi han tok ekstraarbeid utenfor gårdenn. Ofte var det langt unna og han dro før barna sto opp og var ikke hjemme før lenge etter de hadde lagt seg.

Bestefar kunne ikke lese da han giftet seg. Jeg tror han lærte det av bestemor. Han gikk på skole som liten men han var på arbeid fra tidlig morgen før skolen begynte fra han var 8 år gammel. Derfor sovnet han når han kom på skolen. Læreren viste hvordan det var og lot han få sove. "

Inga Jæger Paulsen

underlensmann i Råbygge skipreide i

1638.

Hans kone het Pernille Pedersdatter.

Barn:

1. Tollef (Tolle), f. ca. 1616,

bodde på Søndre Sundby, senere på Gurrik.

2.

Peder, f. ca. 1624, bodde på H&osslash;ye Hillestad. 3. Dorte, g. m.

Tor Hanssøn,

Nordre

Hillestad. 4. Anne, g. m. Helge Hanssøn,

Nordre Hillestad, bodde på

HelIum i Strørnm.

5. Åse. 6. Kirsten. - I 1624 eide Ellef 19

lpd i gården,

vel

4112 lpd i Engelstad i Lardal, 71/2 lpd i Tolvsrød i Slaagen

og 5 lpd i Nordre

Berg i Botne. Hans søster Åse Tollefsdatter eide 6 lpd salt i Brøholt i Røyken

og

&nnbsp;

3 lpd korn i Søndre Berg i Botne. I 1629

heter det at Ellef hadde skiftet

jordegodset med sine barn. Denne opplysning kan tyde på at

han

enten var

blitt gift med enken på gården,

og

at det var stebarna han hadde skiftet med,

eller at han var gift to ganger.

Anders Gudulvsson (Ringnes-ætten) på Ringnes (Olberg sogn i Krødsherad gnr. 213), nevnt 1473-1495. Andres Gwdwlffsyni fikk vitnebrev om hans fars, Gudulv Gunnulvssons, kjøp av halvdelen av Ringnes av Bjørrn Hallvardsson, i brev fra Frøvoll i Eggedal 26.7 1483 (DN XIII nr. 149). Andris Gudwlffsøn, i dom med hans brødre om grenser, Olberg 30.9 1483 (DN X nr. 259). Anders gudulffssyni kjøpte av sin bror Guttorm Gudulvsson ¼ i Ringnes i Olberg sogn i Krødsherad, ved vitnebrev om jordsalg på Nore 11.7 1489 (DN XXI nr. 632). Anders Gwdwlffsøn kjøpte 1 løps land jord i Ringnes av Liv Helgesdotter og hennes bror Helge (Helgesson), med samtykke av hennes måg Ivar Guttormsson, ved vitnebrev fra Ringnes i Olberg sogn i Krødsherad 10.1 1495 (DN IV nr. 1020).

Andrea og Hans bor på Skarpsno i Modum ved folketellingen i 1900. De har 4 barn. Hans er Sliberiarbeider og "bruger av jord". De bor fortsatt på SKarpsno i 1910. Da sammen med datteren Marie, hennes mann deres barn, samt et barnebarn til som sannsynligvis er deres andre datter sitt barn.

I 1910 står de kun oppført med gårdsnavnet Skarpsno som etternavn..

Arne Vettestad falt på bededagen (26. mai) 1595 dette året under vasshjulet i ei sag i Kjørstadelva på "huilcken dag hand forsømte predicken" og i stedet var på saga og skar, men var to måneders seinere (27. juli) svært dårlig slik at en trodde det ville koste ham livet.

"Thi hand vil intet koste på sin sundhed som de siger" (fra Biskop Jens Nilssøns visitasbok)

Bestemor kom til norge på begynnelsen av 1900 tallet og hun reiste hele veien med hest og kjerre. Hun ble over 80 år gammel før hun besøkte barnomstraktene i Dalsland.

Erland Paulsen

Born 1555

Familjen with Rangdi Andersdatter (~ 1555 -)

Children:

Håkon Knutsen Ørpen BÅSUM (1580 - 1675)

Anne Knutsdatter Ørpen ((ca. 1580) -)

Gullaug Knutsdatter Ørpen ((ca. 1580) -)

Barbro Knutsdatter Ørpen ((ca. 1580) - (for 1658))

Helge Knutsen Ørpen ((ca. 1580) - (for 1625))

Kari Knutsdatter Ørpen ((ca. 1580) -)

Gullik Knutsen Ørpen ((CA.1580) - (ca. 1679))

Personhistoria

Årtal Ålder Händelse

~1550 Fadern Halstein Strand GUDBRANDSEN föds omkring 1550 Buskerud, Sigdal.

~1555 Makan Rangdi ANDERSDATTER föds omkring 1555 Buskerud, Krødsherad.

1580 Sonen Håkon Knutsen Ørpen BÅSUM föds 1580 Buskerud, Krødsherad, Ørpen.

1614 Död 1614.

(CA. 1554) Födelse (CA. 1554) Strand i Sigdal.

(CA. 1580) Dottern Anne Knutsdatter ØRPEN föds (CA. 1580) Buskerud, Krødsherad, Ørpen.

(CA. 1580) Dottern Gullaug Knutsdatter ØRPEN föds (CA. 1580) Buskerud, Krødsherad, Ørpen.

(CA. 1580) Dottern Barbro Knutsdatter ØRPEN föds (CA. 1580) Buskerud, Krødsherad, Ørpen.

(CA. 1580) Sonen Helge Knutsen ØRPEN föds (CA. 1580) Buskerud, Krødsherad, Ørpen.

(CA. 1580) Dottern Kari Knutsdatter ØRPEN föds (CA. 1580) Buskerud, Krødsherad, Ørpen.

(CA. 1679) Sonen Gullik Knutsen ØRPEN dör (CA. 1679).

(CA.1580) Sonen Gullik Knutsen ØRPEN föds (CA.1580) Buskerud, Krødsherad, Ørpen.

(FÖR 1625) Sonen Helge Knutsen ØRPEN dör (FÖR 1625).

(FÖR 1658) Dottern Barbro Knutsdatter ØRPEN dör (FÖR 1658).

Da de var små bidro de til husholdet med å samle inn urter som ble solgt til apoteker. Bestemor hadde veldig god kunnskap om bruk av urter til både mat og medisin. Hun var alltid skeptisk til å gå til lege og til skolemedisin. Fikk hun antydning til ,forkjølelse tygde hun på enebær

Erland Paulsen

Drev vedforretning sammen med broren Hjalmar. Vedforretningen lå i området mellom Øvre Storgt, Strømsgt og Haugesgt i Drammen.

Nevøen Knut Wilhelm jobbet som vognmann i forretningen fra før han giftet seg ved alder 20 og frem til sin død i 1946

Drev vedforretning sammen med broren Klaus. Vedforretningen lå i i tilknytning til Øvre Storgt 50, dvs området mellom Øvre Storgt, Strømsgt og Haugesgt i Drammen.

Nevøen Knut Wilhelm jobbet som vognmann i forretningen fra før han giftet seg ved alder 20 og frem til sin død i 1946

Erik var lagrettmann flere ganger i 1690 årene

Ved skiftet etter Erik i 1705 ble arvesummen 76 rdl. En skimlet hest hadde verdi av 8 rdl.

Får ei uekte datter Kari født 10 febr. på Horn-e, døpt 17 febr. 1782 i Sylling kirke

Far: Kristoffer Jakobsen Fuglerud

Halvor giftet seg første gang med Gunnil Kristoffersdtr.

Gunnil og Halvor fikk sitt eneste barn i juli 1785. Barnet, Jens døde kort tid etter og ble begravet en uke etter dåpen. Gunnil døde i november samme år.

Han var Lensmann (1548), men var gått av før 1591 da han var en av de tolv Lagrettemennene fra Sandsvær som underskrev dokumenter for KRISTIAN IV`S Kongevalg. Bumerket hans er gjengitt i seglet.

Han synes å ha vært en kranglevoren fyr som stadig hadde rettsaker gående. Han skal ha vært Prestegjeldets rikeste mann: Eide hele Vestre Evju og Helleberg setermark, Støle-Vetterstad og Mykleseteren, Askeldsrud (Siden inngått i Evju), Vines, Åsen og Viken på Eiker, 6 øresbol i Nes I Sandsvær hørte også Evju-ætta til.

Tore eide også Grini i Røyken.(Bladet NU"1905, med T. O. Gran som kilde).

I 1548 tok han tingsvitne på at Østre og Vestre Hellevann tilhørte Søndre Vetterstad og Vestre Evju.

I 1561 ble han tilodømt Nedre Dalsfoss, da han beviste at ei gammel pantegjeld var betalt. Videre opptok han i 1567 vitneprov på at han hadde odelsrett til Tveiten og Skinnes, skjønt Tveiten fire år tidligere var blitt delt mellom faren og dennes to brødre.

I 1572 førte han sak mot svogerens, Tord Besssøns, barn og arvinger om arven etter Tores mor Ragnhild Bessedtr.

I 1573 forliktes Tore og Olav Helgeland fra Lardal (på kona Karen Toresdtr.'s vegne) slik aat Tore skulle få odelsrett til Vestre Evju. Tore gav Olav en trelodd's sølvskje og 5 daler. Karen fikk 1 mark Dansk og en ring på 1 lodd's vekt. Ved denne tida bodde Tore på Hostvedt og Ole Tordsøn på Vestre Evju. I 1575 makeskiftet Tore 1 markebol i Nedre Dal og 1/3 i Dalsfoss med Alv Olavson mot 7 øresbol i Vestre Evju.

I 1580 fikk han brev fra Anund Muggeberg og Ole Hørtvedt på utbygging av fossefallet i Kjørstadelva på Søndre side nedenfor brua med sagbruk og kvern, (se Gnr. 59.) Ved flere rettsaker og ellers på andre måter oppnådde Tore Asbjørnsøn å slå under seg en m mengde jordegods, ikke barte i Sandsvær, men også i andre byggder, slik at han ved sin død var en grunnrik mann.

Gift ca. 1540 med Ingeborg Tronsdatter Aas fra Efteløt. Hun førte med seg Nedre Kjørstad og Vestre Hostvedt som gods etter mora (Jøran Stillefsdtr. Hostvedt). I lange tider kom disse til å høre under folk av Evju-ætta. Hun arvet også eiendommer på Modum, men det ser ikke ut til at Lensmann Tore fikk tak i disse.

Harald Skarpsno var fabrikkmester ved Norsk Hydro i Porsgrunn.

Ved folketellingen i 1910 var han tjenestegutt på gården Overen i Modum

I 1613 fikk Helge Nordre Ønnemørk en bot på 1/2 rdl for å ha slått Hans Goverud med en kanne.

I 1614 måtte Hans Goverud ut med 2 rdl i bot for noen tørre hugg han hadde slåttt en mann ved navn Halvor, som bodde på Holt.

I 1622 fikk Hans Goverud og Endre Auen hver en bot på 1 ort for et neveslag de hadde slått hverandre.

I 1630 fikk Paul Søndre Haslestad en bot på 1/2 rdl fordi han på Åkerholt hadde slått Hans Goverud et slag med et vedtre. For to hovedsår Paul hadde tilført Hans i mørket på Haslestad måtte han ut med 4 rdl.

I 1664 oppgis Trygs alder til å være 90 år. Neppe helt riktig, men han er trolig født i 1570 - 80 årene.

Det gis inntrykk av at denne mannen var litt av en småkonge i Hof. Han var en uredd mann som ofte handlet etter eget hode og derfor kunne komme på kant med de som styrte.

Han satt i meget gode økonomiske kår og kunne derfor betale de mange og etterhvert store bøter han ble ilagt.

Den siste han fikk var i 1656 hvor han fikk en bot på 6 1/2 rdl, 1 ort for slagsmål med Paul Lian. Da må han ha vært over 80 år.

I 1787 er Karen enke. Hun "Lever af at spinde og væve" . Sammen med henne bor 2 døtre som begge er "vanføre, og nyder almisse" og den ugifte søsteren Bodil.

Ved folketellingen i 1801 står det hun "nyder Almisse af Sognet. Sidder i et Jordløs huus" . Hun bor sammen med datteren Johanne, men datteren Maren og søsteren Bodil står ikke oppført og er sannsynligvis døde.

I folketellingen fra 1910 er det en Erik E Haugen født 1886 bosatt på Vefferstad nordre i Lier. Han er hensatt der av Hol fattigvesen. Det er 30 beboere der. Med unntak av familien er de fleste hensatt av fattigvesen fra flere steder.

Ellers er det lite å finne om Erik.