Notater:

RYDDET JORD PÅ FÆGRI

I 1689 ble Kristoffer Gomnæs og fem andre stevnet for «ulovlig åvirke og bråtehugst»* på Fægri av president Hans Must, som stod for bygselen av halve Gomnes med Fægri. Kristoffer vedgikk å ha hugget en liten bråte for å innhegne en hestehage o og samtidig rydde et lite engstykke. Det var bare mindre, unyttig skog som var fjernet. Lagretten gav Kristoffer medhold i at hugsten hans ikke hadde vært gården til skade. De fem øvrige – Jens Kusk, Hans Kristensen, Fredrik Johansen, Jens Fægri og Peder Halvorsen – ble imidlertid bøtelagt og dømt til å levere «rug og avgrøde» til landherren. I saken pekte fogdens fullmektig, Christian Thommesen, på at kongen også eide 20 lispund i Gomnes med underliggende Fægri, og at halvparten av grøden dermed skulle tilfalle kronen. Men dette ble avvist – «Fægri er president Hans Must alene tilhørig».**

* Åvirke = ulovlig bruk av annen manns jord eller skade på andres eiendom (Norsk historisk leksikon).
** Thorleif Solberg:Tingbok nr. 37 og 38 for Ringerike (1689), s. 22.



«… EN ERLIG MAND»

I 1665 vitnet Kristoffer Gomnæs i den langdryge rettssaken mot Jørgen Larsen for tyveri av en del redskap som tilhørte kronen fra en smie på Gomnes .Kristoffer ble da bøtelagt med 1 mark sølv fordi han hadde låst opp smia etter oppfordring fra Jørgen. Retten uttalte at Kristoffer var «en erlig Mand», som likevel «kand lide noget på sin Ære eller Gods for han wedstaar sin Sandheed».*

* Tingbok for Ringerike VI (1665) s. 59.41



ADVARSEL

I 1662 ble Kristoffer Gomnæs og Engebret Leine «advart» mot å la dyra sine komme inn på «nogen del av den eiendommen som hørte under Haug» (på Tyristrand). Engebret Leine synes å ha vært bruker eller eier av Pjåka, og Kristoffer var bruker av Gomnes med underliggende Fægri.



I 1653 fortalte Bjørn Dæhli på bygdetinget at sønnenhans, Kristoffer Bjørnsen, var blitt skrevet ut som soldat året før, og for kort tid siden var blitt tatt ut på Akershus «til skips» og skulle reise til Danmark.

Christoffer giftet seg med Anne Guldbrandsdatter Heen cirka 1660. Anne (datter av Guldbrand Haraldsen Heen og Marte Kristoffersdatter Heen) ble født cirka 1630 , Ådal, Buskerud, Norge; døde cirka 1677, Hole, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Guldbrand Christoffersen Leine ble født 1661 , Hole, Buskerud, Norge; døde 1719, Hole, Buskerud, Norge.
2. Marte Christoffersdatter ble født før 1677 , Hole, Buskerud, Norge; og døde.
3. Guro Christoffersdatter ble født , Hole, Buskerud, Norge; døde, Hole, Buskerud, Norge.

Christoffer giftet seg med Anne Larsdatter cirka 1678, Hole, Buskerud, Norge. Anne og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Lars Christoffersen ble født 1678 , Hole, Buskerud, Norge; døde 1747, Hole, Buskerud, Norge.

Notater:

BJØRN OLSEN DÆHLI (ca.1594–1665)
var en sentral mann i bygda i sin samtid. Han var lensmann (i hvert fall fra 1636, og var det fortsatt i 1646–47), lagrettemann i perioden 1652–1666, og kirkeverge.
Av en sak på bygdetinget i 1652 går det fram at Bjørn Dæhli var «forrige kirkeverge». Da stevnet han Maren Davidsdatter Hafnor for 39 1/2 riksdaler 19 skilling etter en «seddel» fra 1647. Da dette var kirkegjeld, som «ingen avkortningkan tåle», ble Maren dømt til å betale innen halvmånedsdag (14 dager).
I mars 1664 hadde futen stevnet alle sagbrukerne i Hole til bygdetinget på Frøyshov, angående sagskatten for 1663. Ingen hadde betalt skatten, bortsett fra Bjørn Dæhli. De andre ble pålagt å gjøre opp for seg «innen tre solemerker» – dvs. tre dager.


I 1653 fortalte Bjørn Dæhlipå bygdetinget at sønnen hans, Kristoffer Bjørnsen, var blitt skrevet ut som soldat året før, og for kort tid siden var blitt tatt ut på Akershus «til skips» og skulle reise til Danmark. Bjørn fikk tingsvitne på at han var «en gammel og bedaget» mann. Han kunne ikke sjøl forestå gårdsarbeidet, som tidligere var blitt gjort av Kristoffer. Bjørn hadde ingen andre voksne sønner: Den eldste etter Kristoffer var 10 år.


Skiftet etter Bjørn Dæhli ble avsluttet 3. april 1666. Det var bare eldste sønn, Kristoffer, som var gift og hadde flyttet hjemmefra. Han hadde i hjemgift fått tre voksne kyr, hver av verdi 3 1/2 riksdaler, én kobberkjele (4 riksdaler) og en seng (10 riksdaler). I «bryllupsgjerd» hadde han fått anslagsvis 25 riksdaler. Dersom de øvrige barna skulle ha fått sin farsarv umiddelbart, ville de ha fått mindre enn den hjemgift og bryllupsgjerd som eldstebroren allerede hadde fått.
I skiftet ble det derfor enighet om at Gjertrud Kristoffersdatter skulle beholde jordegodset, 30 lispund i Dæli, i sin levetid, og etter hvert gi hver av barna den samme hjemgift og bryllupsgjerd som den eldste hadde fått, «eller en kristelig og ærefull jordeferd om Gud det så behaget».

Tingbok for Ringerike VII (1666), s. 13.


«BRØDRESAGA» I SKJÆRDALEN
I 1653 eide Bjørn Dæhli et sagbruk i Skjærdalen sammen med Nils Onsager og Arne Gomnæs. Saga stod på Mariakirkens grunn, og i 1649–50 betalte Bjørn Dæhli «et consortes» skatt for den.
I 1653 var Nils Onsaker og Arne Gomnæs eiere sammen med Bjørn, og saga ble da kalt «Brødresaga».* Av et tingreferat vet vi at Arne Gomnæs og Bjørn Dæhli var brødre. I 1660 ble Arne Gomnæs stevnet for gjeld på bygdetinget, men møtte ikke. Bjørn Dæhli sa da at det Arne skyldte, ville han betale. Nils Onsager hadde «N.O.» i seglet sitt, og var rimeligvis en tredje bror.
I 1666 får vi vite at både Bjørn, Nils og Arne var tidligere kirkeverger.

* Ropeid I, s. 320. «Hva og hvem dette navnet går tilbake på, er usikkert,» skriver Ropeid om navnet «Brødresaga».

Bjørn + Gjertrud Kristoffersdatter. Gjertrud døde etter 1678, Hole, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gjertrud Kristoffersdatter overtok jordegodset i Dæli etter mannens død. I 1666 skyldte boet etter Gul Bønsnes 2 riksdaler til Gjertrud Dæhli, som hun fikk utbetalt i form av en dyne.