I DIS Gravminner har jeg funnet en Peder Bråthen som døde i mai 1967. Tror det må være vår Peder.

I et skifte i 1735 er han oberstieger ved sølvverket. I 1759 er han Holtzførster. Ved skiftet etter niesen Maren Fingarsdatters mann i 1764 står han oppført som Obereinfahrer. Det vil si han var bergverksbetjent som daglig skulle befare gruve- og verksanlegget og rapportere feil, mangler og forsømmelser til gruveledelsen. En einfahrer som hadde oppsyn med flere gruver kaltes obereinfahrer. 

i folketellingen for 1891 står det hun er dagarbeiderske ved slakteri og er delvis forsørget av fattigvesenet.

I folketellingen for Mønsted i 1890 står Niels med tilnavnet Jæger. Sammen med han og konen bor pgså Niels Peder Jensen 13 år gammel. Han står som pleiesønn og er født i Hobro.

I folketellingen fra 1787 er han 18 år, i 1801 er han oppgitt til alder 31 og ved død i 1822 med alder 52 år.

I folketellingen fra 1860 står det han er fra Bjerregrav Sogn i Viborg Amt, men i 1880 står det han er fra over fussing i Randers Amt.

I hht Folk og Fortid i Hol var han bosatt i England da bind V ble skrevet i 1975

I hht til opplysningene i folketellingen i 1911 hadde Anders bodd i København da han flyttet til Aidt i 1885.

I oppføring for begravelse står det hun er 93 år gammel. Men i oppføring over fødte finner jeg henne i 1720, dvs hun er 88 år gammel. Antar det er korrekt at hun er født i 1720. Om hun hadde vært født tidligere ville hun ha vært rundt 50 når datteren Marthe ble født i 1766.

Jørgen hadde i en alder av 20 år bygget et hus på sin fars gård hvor de bodde frem til de flyttet til Viborg i 1884. Jørgen var spesielt kjent som Kampestensmurer og oppførte mange driftsbygninger og kirkegårdsmurer men også bolighus. I 40 års alderen fikk han leddgikt og måtte etter hvert gi opp murerarbeidet.

Jørgen var meget interresert i sin familie historie og også Vinkels historie. Han skrev med hjelp av broren boken: Brødrene Andersen: Randrup Gods, specielt Vinkel Sogn.

Jeg har funnet en Niels Peter Krestjansen som i 1890 jobber som tjenestedreng i Bjerring. Han er født i Mammen og er 15 år, så det er sannsynlig at det er «vår» Niels Peter. Når han gifter seg med Ane Marie i 1901 er yrket oppgitt til Portør ved Jernbanen i Skive. I 1908 ble han forlyttet til Aars. Her ble de boende. I 1949 er han enkemann og pensjonert Overportør. Niels Peter og Ane Marie fikk 3 barn.

Jenny Mathilde var fadder ved dåpen.

Jens bodde hos foreldrene ved FT i 1880 og han ble konfirmert i 1885. I 1900 er han møller og gifter seg med Ane Kirstine. Etter ekteskapet tar han over hennes fars mølle i Kjeldbjerg og driver den frem til 1937 da sønnen Søren tar over. Jens og ane bor hos sønnen til de dør. Hun i 1949, han i 1957. Begge på Skive sykehus. Jens og Ane Kirstine fikk 5 barn.

Jens Peter var utlært smed. Han fikk jobb ved D.S.B  på Sjælland og slo seg ned der sammen med Marie. Jens Peter og Marie fikk 8 barn

Jens var pleier ved sindsygehuset i Viborg. Senere ble han skomaker og da han døde var han brugsforeningsuddeler i Elsborg. Enken ble gift på nytt og flyttet til Grinsted. Jens og Mette fikk 2 barn

Jensine døde ugift i en alder av 26 år.

Kirsten giftet seg med Søren i juli 1852 og de fikk sitt første barn i september. Søren hadde tatt over matr nr. 16 etter faren i 1848. Han skulle svare affægt for sine foreldre og 200 Rd. til sin søster Ane i medgift. I 1855 bor hans mor sammen med familien og i 1860 begge hans søstre. I 1870 er det kun kjernefamilien som bor på gården. Etter Sørens død i 1875 driver Kirsten gården videre frem til 1884 da sønnen Ole Christian overtar. Kirsten og Søren fikk 3 barn.

Laura og Christian tok over hennes foreldres gård i Overlund og drev den. Laura og Christian fikk 4 barn.

Laurids tok etter foreldrenes død over eiendommen deres (Matr nr 33). Etter kort tid solgte han denne og kjøpte en gård ved Hvam St. Denne solgte han også etter kort tid og arbeidet som cementstøper. I 1920 ble han rammet av en nervesykdom. Etter å ha blitt frisk flyttet han til København hvor han levde av forskjellig type arbeid. Laurids og Ora fikk 6 barn.

Laurs er ikke oppgitt i Vinkelslægterne. I følge folketelligen av 1880 bor han da hjemme hos foreldrene. Etter det har jeg ingen spor.

Maren bor i 1880 hjemme hos sine foreldre og er fortsatt ugift.. Hun fikk i 1875 en sønn, Niels Poulsen Heegård. Barnefaren vedgikk farskapet.

Mariane og Niels bor ved folketellingen i 1860 hos hans foreldre. I 1870 har de tatt over gården. Hans mor bor fremdeles sammen med de som affægtskone. I 1901 er det deres yngste sønn Lau Laurits som står som gårdeier og Mariane og Niels er affægtsfolk. Ved denne folketellingen er det også oppgitt at far og sønn har etternavnet Ibh. Offisielt skifter de til dette navnet i 1905. Mariane og Niels fikk 6 barn.

Mariane og Peder var søskenbarn. Hans far var bror til hennes mor og hans mor var søster til hennes far. Peder utdannet seg sent til lærer og fikk etter endt utdannelse i 1891 stilling ved Kolding kommunalskole. I Kolding leide de et hus i Platangade som de kjøpte i 1897. Etter mannens død i 1937 solgte Mariane eiendommen og flyttet til sin sønn i Viborg hvor hun bodde til sin død. I 1921 mistet de sin eldste sønn som døde av en nyresykdom 29 år gammel. Mariane og Peder fikk 2 barn.

Mariane og Peder var søskenbarn. Hans far var bror til hennes mor og hans mor var søster til hennes far. Peder utdannet seg sent til lærer og fikk etter endt utdannelse i 1891 stilling ved Kolding kommunalskole. I Kolding leide de et hus i Platangade som de kjøpte i 1897. Etter mannens død i 1937 solgte Mariane eiendommen og flyttet til sin sønn i Viborg hvor hun bodde til sin død. I 1921 mistet de sin eldste sønn som døde av en nyresykdom 29 år gammel. Mariane og Peder fikk 2 barn.

Martin var utdannet i handel i Randers men bodde hjemme hos faren som var lærer i Vinkel og passet skolens avlsbruk for ham. Ane og Martin kjøpte en mindre eiendom i Hvornum som de ca. 1873 makeskiftet med en tilsvarende eiendom i Levring. Denne brant ned i ca. 1877. De kjøpte da en eiendom i Halle syd for Silkeborg men dette viste seg å være et dårlig kjøp. Senere i 1877 flyttet de til Silkeborg hvor Martin ble Pakhusforvalter i en et større handelshus.  Ane og Martin fikk 7 barn

Navnendring til Bjørn i 1905

Niels Gundersen forpaktet gården Østre Nøsted fra ca 1655. Gården lå i Lier kommune. Sannsynligvis i området mellom Vestre Nøste, Stoppen og Jensvoll. Enken Adriane tok over etter han døde.

Nielsine og Anders har bodd i Vinkel, først på Nabe, som er oppgitt som bosted ved datterens fødsel og deretter på Vinkel Hede. Eiendommen kjøpte Anders Peter av Nielsine sin bror Jørgen. Anders Peter dør her av en mavesykdom i 1893. Nielsine drev gården videre sammen med datteren inntil 1900 da svigersønnen Søren tar over. Hun fortsatte å bo på gården frem til sin død. Nielsine og Anders fikk 1 barn

Nils giftet seg i 1739 med enken Ingeborg og bosatte seg hos henne på Åsen. Ingeborg hadde 6 barn fra tidligere og de fikk en datter sammen

Nils hadde trolig bygsel på både søndre og nordre Gran frem til han døde i 1755. Sønnen Peder tok over bygselen på Nordre Gran og Hans på Søndre Gran.

Ole Christian tok over familiegården i 1884 og drev den til 1910 da sønnen tok over. Skjøtet ble først overført i 1916. Ane Barbara var søster til Johannes Kramer, gift med Ole Christian sin kusine Ellen Marie. Ole Christian og Ane Barbara fikk 2 barn.

Ole kjøpte Soa i 1689 av Mathias de Tonsberg. Han drev den frem til 1734 da han overlot sin part til sønnen Halvor mot føderåd. Ole eide også gården Natterød i perioden 1694 . 1715

Ole skjøt en ulv på Skaug i 1781

Oluf bodde på Bjerke i Hof

Peder ble tildelt Dannebrogsordenens Ridderkors for sin innsats i foreningen "De Danske Forsvarsbrødre"

Peder og Andrea tok over hennes fødegård, Elsborg fødegård, etter de ble gift. Etter Peder døde i 1934 flyttet Andrea til Viborg. Peder og Andrea fikk 3 barn.

Peder Olsen Bergan solgte i 1512 en andel i Bergan til broren Engebret. Engebret kjøpte samtidig tilsvarende andel av en annen bror, Reier.

Peder Olsen Bergan solgte i 1512 en andel i Bergan til broren Engebret. Engebret kjøpte samtidig tilsvarende andel av en annen bror, Reier.

Reidar Bergan byttet til seg odel på Nordre Green med 50 rdl i mellomlegg i 1598. Han ble sannsynligvis
sittende på Bergan frem til sin død. Sønnen Engebret ble sitttende på Gren. Kona Gunnhild er også nevnt på Green i 1620.

Sønnen Reiar er en av partene i en sak om eiendommen Bergan i 1583. Regner derfor med at faren da er død.

Sørine og Niels mistet sitt første barn 1 uke gammel. De bodde da i Mammen. Senere flyttet de til Tapdrup der Niels var Smedmester. Siste oppføring jeg har funnet der er i 1916. Senere flyttet de til Vestre Ringvej i Viborg. Der bodde de når Niels døde i 1956. Sørine flyttet etter det inn på «de gamles hjem» i Viborg der hun døde i 1962. Sørine og Niels fikk 5 barn.

Sjekk bind 4 av Sandsværs historie

Skal ha bodd på Holm

Sven er skreddersven på Modum ved folketellingen i 1900. I 1902 er han fortsatt skreddersven, men i Tøsnsberg. Han gifter seg da med Karoline som han allerede har et barn med som ble født i 1899.

Svend Aage døde ca 6 mnd før hans eneste barn ble født.

Tok over farens part i Soa i 1734 mot føderåd. Kjøpte ut søsknene ved farens død i 1745.

Tok over Kjeldbjerg Mølle etter sin svigerfar og drev den til 1937 da sønnen Søren tok over. Møllen var nedlagt i 1949.

Tok over Lofsberg i 1688. I 1701 sto han som eier av hele Lofsberg.

Tok over Rønningen. Gift 2 ganger. Bodde i 1801 på Brønstadeie so trengende.